Bergpreken-teksten på søndag består av et prinsipputsagn om rettferdighet pluss den første av de seks såkalte antitesene. «Antitese» betyr mot-tese. Jesus formulerer først en samtidsoppfatning: «Dere har hørt det er sagt …». Deretter imøtegår, skjerper eller utdyper Jesus utsagnet: «Men jeg sier dere …» Prinsipputsagnet om rettferdighet i vers 20 er inngangsporten til vår tekst:

20 For jeg sier dere: Hvis ikke rettferdigheten deres overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.

Det første vi må legge merke til her, er den myndige måten Jesus uttaler seg på: «Jeg sier dere …» Jesus opptrer som selve den endelige autoriteten i tolkningen av bud i GT. Det kan Jesus gjøre fordi han er ett med både Faderen og Ånden, og selv sann Gud.

Det andre vi må merke oss, er rettferdighetsbegrepet. Det hebraiske «tsedaka» er GTs samlebegrep for fullkomment rettferdig lovoppfyllelse. En mann som greier dét, er en «tsadik», «en rettferdig».

Hva slags mening legger Jesus i rettferdighetsbegrepet? Begrepet brukes også i Matt 3,15. Der omtaler Jesus sin egen dåp (= forbilde på død og oppstandelse) ved hjelp av uttrykket «å fullføre all rettferdighet». Med Leon Morris tror jeg dette må være begrepets betydning også her i Bergprekenen. Dermed sier Jesus i vers 20 at vi som disipler må ha en rettferdighet som svarer til den rettferdigheten Jesus selv fullbyrdet på korset og som derfor må «overgå de skriftlærdes og fariseernes» rettferdighet.

I utgangspunktet er det umulig. For disse to gruppene var Jesu samtids aller beste befolkningsgrupper. Det viser Paulus oss i Fil........

© Dagen