GTs basale vingårdslignelse står på to steder hos Jesaja (Jes 5,1–7 og 27,2–6). På det første stedet møter vi en ironisk kjærlighetsvise (vingården Israel er Guds kjæreste, men hun flyr etter andre elskere: avgudene). Sangen endres i et krast domsord: Vingården Israel skal bli avgnagd og lagt øde. På det andre stedet er sangen om Guds vingård Israel en ekte kjærlighetssang (vingården Israel er blitt benådet, og vokser nå på nytt under Guds gartner-hånd mens hun bærer frukter med global misjonsvirkning til hele jorderiket).

På de fleste vingård-stedene i GT er det domsperspektivet som betones (Jer 2,21, Hos 2,15, Esek 15,1–8, 17,1ff og 19,10–14), men i Sal 80,9–18 er det håp for den avgnagde vingården hos en Menneskesønn ved Guds høyre hånd.

I NT forteller Jesus vingårdslignelser i Luk 13,6–9 (fikentreet i vingården), Matt 20,1–16 (arbeiderne i vingården), Matt 21,28–32 (de to sønnene i farens vingård) og Matt 21,33–46 (de onde vingårdsarbeiderne). Det er vanlig å si at i GT er vingården bilde på Israel (se Jes 5,7), og i NT er den bilde på Guds rike (se Matt 20,1).

Og dét er utvilsomt riktig. Men fordi de fleste GT-stedene handler om Guds dom over Israel, faller noen for fristelsen til å tenke erstatningsteologisk – som om Guds rike i NTs vingårds-lignelser er en jøde-ren størrelse. Det er Guds rike ikke! Vingården er også i NT primært Israels hus. Hedningfolkeslagene er nå medarvinger sammen med Israel (Efes 2,19; 3,6). Og endestasjonen for begge testamenters vingårdslignelser er all fruktbæringen som så skal utgå til hele jorderiket (se Jes 27,6c sml. Rom 11,17ff og Åp 7,4ff).

Det er disse bakgrunnsbildene Johannes ber oss ha........

© Dagen