Like før vår tekst (12,18–27) gjendriver Jesus saduceerpartiets forkastelse av oppstandelsestroen. I vår tekst fortsetter samtalen, ikke som en stridssamtale, men som en dialog mellom to meningsfeller, sitat:

28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forsto at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det første av alle budene?

Denne skriftlærde var sannsynligvis en Jesus-vennlig fariseer. Det var saduceerne som hadde flertall i Det høye råd, Sanhedrin. De var politisk høyreorienterte og teologisk liberale. De sto for målbevisst tilpasning til den romerske okkupasjonsmakten.

Den mektige yppersteprestfamilien (Annas og Kaifas) var saduceere. Læremessig var avstanden stor mellom Jesus og saduceerne. Fariseerne sto Jesus mye nærmere. Det er færre stridssamtaler mellom Jesus og saduseere, trolig fordi det var viktigere for Jesus å avgrense seg mot fariseiske feiltolkninger av GT.

Den siste uken før påske tok saduceerne føringen i kampanjen mot Jesus og satte fariseerne på sidelinjen. Yppersteprestfamilien gjennomførte arrestasjonen, rettsforhøret og overleveringen av Jesus til romerne. Da fariseerne noen år senere fikk flertall i Sanhedrin, tyder enkelte kilder på at de var noe brydd over det justismordet som rammet Jesus. Ved Jerusalems fall år 70 ble saduseerpartiet borte.

Vår sympatiske fariseers spørsmål tok opp et velkjent debatt-tema. Det er referert rabbinske utsagn om de to kjærlighetsbudene i følgende skrifter: Isakars Testamente, Daniels Testamente, Rubens Testamente, Judas Testamente, Sebulons Testamente og Gads testamente. Dessuten hadde rabbi Hillel et par tiår tidligere svart........

© Dagen