Denne søndagens tekst er hentet fra Bergprekenens mellomparti. Disiplenes nye tillit til Gud vil befri rike disipler fra dyrking av eiendom og penger (se vers 19–24). Vår tekst begynner med det siste av disse versene til rike. Så kommer det et avsnitt (vers 25–34) med en tilsvarende adresse til fattige mennesker. Det inngår også i kommende søndags tekst. Først ordet til rike:

24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Grunnbildet i dette verset kommer til uttrykk i verbet «tjene». Det greske verbet «doulévein» betyr «være trell for». Med dette ordet illustrerer Jesus menneskenes trosforhold. Hører vi Gud til, da er vi helhjertet i Guds tjeneste. Men har vi mammon, pengene, som livssynsmessig overordnet, da er vi mammons treller.

Ordet «mammon» skal være i ordfamilie med verbal-roten «aman» som er GTs trosbegrep. Både rabbinske tekster og Jesus bruker «mammon» om rikdom som fungerer som avgud ved å fortrenge troen på Gud. Disipler kan ikke ha både Gud og mammon som gud, poengterer Jesus.

I fortsettelsen taler han så på samme måten til fattige disipler:

25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?

Den fattiges bekymringer for mat og klær er så å si en speilvendt type mammon-dyrkelse. Det fins et «bekymringenes livssyn» som i sak er et speilvendt........

© Dagen