Enhver tid har sine hedersord, og i det kirkelige landskapet finnes begrepet «kirkevekst». Mange ønsker å tenke større, og flere «megakirker» selger sine modeller inn som et forbilder, enten med amerikansk karismatikk og en kjendispastor, eller som romersk-katolsk og styrt fra pavestol i Roma. 

Svaret på tidens utfordring rammes nå inn av jakten på den rette og nye struktur, eller helt motsatt – å finne tilbake til de gamle rammer som pavekirken hevder de representerer. 

I dette spennet mellom det liturgiske og det karismatiske finnes ulike oppskrifter på en vellykket kirke. Noen klynger seg til ordinasjons-stempelet, helst med en biskoppelig signatur, som garanti for et «rettelig kall». Der bibelen plukkes i stykker og ikke lenger har en ledende stemme, blir liturgien den trygge havn som skal holde skuta samlet. 

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen