Er jeg rett omvendt? Bærer jeg frukt som er omvendelsen verdig? Kan jeg virkelig kalle meg et Guds barn? Har jeg det slik en kristen skal ha det? Er jeg virkelig født på ny? Hva med andaktslivet mitt? Bønnelivet? Og hva med alt det jeg tenker i det skjulte?

Påskedag 1841 satt musikeren Oscar Ahnfelt i et forsamlingslokale i Stockholm. Spørsmålene ovenfor var brennende for ham. På talerstolen sto den 25 år gamle forkynneren Carl Olof Rosenius. Ahnfelt spisset ørene.

Rosenius forkynte at det Jesus gjennomførte på langfredag og påskedag, skjedde i vårt sted. Han gjorde det som vi selv ikke makter: Han tok bort syndene våre. Han oppsto påskemorgen så vi kan stå rettferdige for Gud. Frelsen ligger allerede klar i himmelen.

Den er fullført utenfor oss, men er likevel for oss. Ingen behøver derfor å fordømmes for sine synder og misgjerninger. Kommer du til ham i din nød, blir du frikjent. «Kristus er den som er død, ja, mer enn det: Som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss» (Rom 8,34).

Omtrent slik talte 25-åringen fra Norrland.

En byrde falt fra Ahnfelts skuldre. Den........

© Dagen