Innbydelsen med spesiell adresse: «Kom til meg …», sier Jesus.                                           

Det er hva kristendom er. Det er egentlig hva bønn er. Å komme til Jesus! Ikke til et synspunkt, prosjekt eller en religion. Men til en person. Til Ham som ble som en av oss. Han som lever og råder og har all makt. Ham møter vi når vi forenes med Ham i dåpen. Når vi hører Hans ord i Bibelen og gir akt på det. Og spiser hans kropp og blod. Hvilken kjærlighet Han har som innbyr oss til seg! Fra hans munn vil du aldri høre: «Nå orker jeg deg ikke mer!» Men dette: Kom. 

Utfordringen vi alle deler: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære.»                 

Jeg har møtt en som sa: Jeg bruker bare tid med folk som gir meg noe positivt. Kristus derimot innbyr til seg alle dem som Han kan gi noe positivt. Ikke de selvhjulpne, men de som er fattige i seg selv. De som sørger. De som virkelig trenger Ham. De som bærer på de ting vi mennesker så ofte må bære. Byrder andre har lagt på oss. Byrder vi selv har valgt å bære. Sykdomsbyrder, lovtrelldomsbyrder, travelhetens........

© Dagen