Den gamle nazibunkeren ligger et steinkast fra Bodø lufthavn. Fra bunkervinduene kan man observere militære fly lande og lette. For noen uker siden var et par Bodø-gutter bortom for å kikke på fly. Da fikk de inntrykk av at bunkeren var bebodd. Det hang klær til tørk, de fant sovepose og madrass, et par Hoka-sko, pils og Pringles-chips. Noen dager senere ble en kinesisk mann pågrepet av PST, og siktet for forsøk på etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.  PST undersøker om mannen har forsøkt å kartlegge militær aktivitet på flyplassen og tror at han har hatt tilhold i bunkeren over tid.

Da var det under en uke siden PST hadde pågrepet en annen kinesisk statsborger, denne gangen på Andøya. Kvinnen ble siktet for forsøk på medvirkning til grov etterretningsvirksomhet og forsøk på grov signaletterretning. PST beslagla blant annet en satellittmottaker på 22 tonn. Også to andre personer ble siktet i saken, men ikke pågrepet, da de ikke oppholdt seg i Norge. 

1000 kr rett innpå Trumf-kontoen

Med andre ord: I løpet av svært, svært kort tid, har PST pågrepet og siktet to kinesiske statsborgere for spionasje i Norge. Hva i all verden er det som foregår?

Det har selvfølgelig aldri vært noen tvil om at det utføres spionasje på norsk jord. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble framlagt i mai 2025, omtales etterretningsaktiviteten i Norge, spesielt fra Russland og Kina, som «betydelig». I årets trusselvurdering trekker PST spesielt fram Russland, Kina og Iran. Etterretningstrusselen fra Kina er ikke bare stor, men også økende, mener de, «vi ser at kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å operere i Norge». Her trekker PST spesielt fram cyberoperasjoner, men også innhenting av informasjon gjennom menneskelige kilder. 

PST: Siktet kineser hadde «tilhold i bunker»

Det er selvfølgelig heller ikke tilfeldig at menneskene er pågrepet akkurat i Nord-Norge. Det er ikke uten grunn Donald Trump rasler med Kina-sabelen når han argumenterer for hvorfor han «trenger» Grønland. Kina jobber knallhardt og strategisk for å øke sin tilstedeværelse og innflytelse i nordområdene. Som en andøyværing sa til meg her om dagen: De har alltid vært litt ekstra bevisste på at øya kan være interessant for fremmede makter. 

Det som derimot kan oppfattes som litt merkelig, er at det hele framstår som vanvittig amatørmessig. Det er ingenting James Bond over en pakke Pringles. Det er også helt naturlig at et lokalsamfunn stusser litt når en kinesisk dame betaler en oppsiktsvekkende høy sum for et hus på Andøya for å drive med krill. 

Her er det for øvrig viktig å påpeke at begge de siktede kineserne nekter straffeskyld, og at kinesiske myndigheter omtaler anklagene mot kvinnen som  «grunnløse og ondsinnede». Alt dette kan naturligvis være riktig. Om de er skyldige eller ikke er opp til domstolene å vurdere. Kanskje de to kineserne nå oppfattes som verdens dårligste spioner rett og slett fordi de ikke er spioner i det hele tatt. 

Det går også an å se det på en annen måte: Selv om disse to skulle ende med å bli dømt for spionasje, noe det for øvrig er svært sjelden folk som anklages for spionasje i Norge gjør, er de uansett neppe spioner i ordets rette forstand. 

Kina har en etterretningslov som krever at alle kinesiske borgere og selskaper bistår statens etterretningsarbeid når de blir spurt. Det betyr i praksis at alle deler av samfunnet, ikke bare militæret og etterretningsorganisasjonene, kan bli bedt om å bidra. Dette er en direkte konsekvens av Kinas autoritære styre og samfunnsmessige helhetstenking. 

I sin sikkerhetsvurdering skrev PST at de forventet flere kinesiske  etterretningsoperasjoner i Norge framover, spesielt fra «personer som ikke er trent  etterretningspersonell, men som opererer på vegne av........

© Dagbladet