Da kronprinsesse Ingrid Alexandra fylte atten år, ble hun stilt «Femten kjappe spørsmål» av VGTV. Hun ble spurt om favorittfilmen sin, favorittfaget, favorittgodteriet.

«Hvem er Norges morsomste kjendis», spurte intervjueren.

Ingrid Alexandra trengte ikke tid til å tenke seg om. Hun så rett inn i kamera og sa:

Nå er han død. Harald V, han som har vært Norges konge siden 17. januar 1991. Han som mente at det beste med å være konge var å møte folket. Han som ønsket å besøke absolutt alle kommunene i Norge i løpet av livet. Han som levde med den norske grunnloven som rettesnor, inspirert av kong Haakon, bestefaren som bar med seg grunnloven i lommeformat på brystet gjennom hele andre verdenskrig. 

Tre generasjoner er vokst opp med ham som Norges statsoverhode. Som konge var han solid som en norsk fjellkjede, trygg, tillitsskapende og tilstedeværende. Kong Harald utførte sine kongelige plikter til punkt og prikke, men nesten enda viktigere: Nordmenn som møtte ham følte seg sett, hørt og forstått. Vi var alle inkludert i kong Haralds vakre visjon av fellesprosjektet Norge. 

I dag bærer Norge sørgebånd. Flaggene vaier på halv stang.  Blomsterbukettene er i ferd med å fylle opp slottsplassen. 

Selv ville han kanskje ha kommet med en vits.

Som den han fortalte på den årlige stortingsmiddagen i 2008, en fornøyelig historie fra Hedmarken: «To gamle karer sto ute på kirkegården etter å ha tatt farvel med en god nabo. Midt i melankolien og savnet, sier den ene av karene: "Vi har blitt så gamle vi to nå, at det er vel nesten ikke bryet verdt å gå........

© Dagbladet