Personlighetsforstyrrelser er den meget konservative diagnosen, må vi vel etter hvert kunne slå fast. Og det er med dette som bakgrunn at Donald Trump og Vladimir Putin har lekt katt og mus siden Trump flyttet inn igjen i Det hvite hus i slutten av januar. Trump har forsøkt å fange Putin i sitt fredsdiplomati, som har som sin viktigste forutsetning å gjøre en avtale med den russiske diktatoren om at amerikanske selskaper skal kunne utvinne olje og gass i russisk Arktis, og utvinne - eller snarere utplyndre - sjeldne mineraler i Ukraina. Det er en farlig lek mellom vår tids mest synlige egoer, som også styrer verdens to største atom-arsenaler.

Men Putin har ikke latt seg fange, han har nikket og sagt ja, hver gang han har snakket med Trump i telefonen, men neste dag har han bare intensivert de målrettede drapene på ukrainerne. Grunnen er etter hvert åpenbar, for Putin har lenge hatt paranoide tvangstanker om et Ukraina som skal være hans. Hvis ukrainerne ikke vil være russere, må de dø. Hvilket de gjør, helt selvforskyldt. Det er Putins utgangspunkt.

Men verken Trump eller Putin har politisk råd........

© Dagbladet