Viktor Orban er en spiller. Han har spilt så godt, og så høyt, at hans to beste politiske venner, og strategiske partnere, er Vladimir Putin og Donald Trump. Mens hans verste fiender er hans naturligste venner og nærmeste allierte, nemlig EU.

Men søndag kan det være slutt. Etter at Orban har hatt makta siden 2010, leder nå utfordreren Peter Magyar stort på meningsmålingene. Noen viser at støtten til Orban bare er på 35 prosent, mens støtten til Magyar er på 48. Likevel er det ingen som tar en seier til opposisjonen på forskudd. 

Kine Vinje avslører: – Herer alt bedre enn i Norge

Det er fordi Orban i sine 16 år som Ungarns statsminister har manipulert det meste. Men hvorfor kan ikke opposisjonen ta en valgseier for gitt, med overveldende positive meningsmålinger? Det er fordi Orban har manipulert blant annet valgsystemet. 

Det ungarske valgsystemet er en blanding av forholdstallsvalg i flermannskretser, som vi har i Norge, og flertallsvalg i enmannskretser, som man har i Storbritannia og USA, der vinneren tar alt. I valgene i enmannskretser har Orbans parti, Fidez, omorganisert valgdistriktene for å sikre seier i de aller fleste, i prinsippet det samme som Trumps republikanere er i ferd med å gjøre i Texas, foran mellomvalget til Kongressen i november. Det betyr at Orban kan komme til å vinne supermajoritet — altså 2/3 flertall — i parlamentet med støtte fra bare 45 prosent av velgerne. For flertall trenger han mindre enn dette.

Og da er vi tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen. Nemlig det at det går en illiberal, antidemokratisk, populistisk, autoritær akse fra Putins Moskva, via Orbans Budapest, til Trumps Washington. Og at det er av stor viktighet for demokratisk innstilte mennesker at den aksen brytes i søndagens valg.

Det er åpenbart at de er tiltrukket av hverandre, Putin, Orban og Trump. De appellerer alle til fremmedfrykt, anti-woke, og vårherre i sin  propaganda. De angriper maktfordelingsprinsippet, prøver å vingeklippe opposisjonen i parlamentet og legge domstolene og pressen under seg. De er sammen om et reaksjonært program med aggressive angrep på homofile og det moderne, og de låner og inspireres av hverandres metoder.

Putin er den som har kommet klart lengst i denne nedbyggingen av demokratiet og verdiene det er bygget på. Mye av det konstitusjonelle grunnlaget for hans diktatur ble snekret av science fiction-forfatteren Vladislav Surkov på 2000-tallet. Surkov kalte systemet for «det suverene demokrati», det var et system som opprettholdt valg, men der valgene var manipulerte, og aldri kunne utfordre makta eller lederen. Det suverene demokratiet bygget opp andre partier i den såkalte «lojale opposisjonen». Og resten er historie i Putins Russland.

Orban fant på begrepet det «illiberale demokrati». Det er en selvmotsigelse, men går ut på noe av det samme, nemlig nedbygging av demokrati, og dyrking av oligarki, der Orbans familie og politisk lojale i Fidez får fordelaktige kontrakter knyttet til statlige prosjekter. Orban har siden 2010 kjøpt stemmer med en blanding av billig innvandringsretorikk og generøse gaver til sine venner og til kjernevelgere i mindre byer og i distriktene.

Trump praktiserer mer et «løgnaktig demokrati», der svart blir til hvitt, der blank løgn oppheves til en høyere sannhet enn fakta. Men ordet demokrati trenger aldri noe adjektiv for å beskrive det. Både det suverene, det illiberale, og det løgnaktige demokrati er demokratiske kvakksalvere, akkurat som de øst-europeiske såkalte «folkedemokratiene» var det under kommunismen.

Driveren i den anti-demokratiske aksen fra Moskva, via Budapest, til Washington, er langt på vei økonomisk. Både Putin, Orban og Trump ømmer for oligarkiet. Ved å først skape eller dyrke de superrike, og så binde dem til seg politisk, så søker de å sementere et system som er sterkere enn et virkelig demokrati. Og oligarkiets nærmeste venn er alltid kleptokratiet. I Russland ved at en Putin-lojal venn kjøper opp kritisk presse eller får anbud på å bygge en vei, som blir en halvmeter smalere enn avtalen. 

I Ungarn ved at Orbans venner får statlig eiendom for en billig penge, mens de på den annen side kjøper opp kritisk presse, etter mønster fra Moskva. Og i Washington begynner også oligarkiet og kleptokratiet et nært samliv, med det som ser ut som innsidehandel i forbindelse med krigen i Iran, der en mekler bare timer før angrepet startet forsøkte å kjøpe aksjer i krigsindustrien for krigsminister Pete Hegseth, ifølge Financial Times. Ved familien Trumps investeringer i krypto-valuta. Og ved at en Trump-venn vil bruke Paramount til å kjøpe CNN, «Fake News» kanalen framfor noen.

Derfor — blant annet — er søndagens valg i Ungarn viktig.

Fredag 10. april holder kronprinsfamilien mottakelse for de norske utøverne fra Paralympics i Milano Cortina 2026.

Det kommer fram i kongehusets kalender. Da Dagbladet sjekket kalenderen for 15 minutter siden, var det bare kronprins Haakon som sto oppført.

Nå står det at også kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra og Prins Sverre Magnus skal være til stede. 

Meldt til barnevernet etter dette

- Etter måneder med skandaler er det nå er ekstremt viktig for det norske kongehuset å vise fram to ting. 1) At de står samlet både som familie og institusjon. 2) At det er «business as usual», sier Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten. 

- Jeg tror vi kommer til å få mye av akkurat dette framover, at det først bare er Haakon som er oppført i kalenderen og så dukker Mette-Marit opp hvis hun kan.

Ingrid Alexandra studerer for tida i Australia, men forrige uke opplyste Slottet at prinsessen er på privat påskeferie i Norge. 

- Det er heller ingen overraskelse at Ingrid Alexandra gjør offisielle oppdrag når hun er hjemme på ferie, det er ingen tvil om at kongehuset har intensivert opplæringen hennes de siste månedene – selv om hun studerer i utlandet. Det er også helt nødvendig, med tanke på kongeparets høye alder og Mette-Marits reduserte helse, sier Hvidsten. 

Dette blir kronprinsesse Mette-Marits andre offisielle oppdrag siden januar. I mars deltok kronprinsessen da det belgiske kongeparet ble tatt imot i audiens på Slottet. 

Det har stormet rundt kronprinsesse Mette-Marit etter at navnet hennes dukket opp i Epstein-filene i slutten av januar. I mars uttalte kronprinsessen seg om kontakten i et intervju med NRK. 

- Kunne aldri gjort det før intervjuet

Uttalelsen fra Mette-Marit ble publisert dagen etter at rettssaken mot sønnen Marius Borg Høiby ble avsluttet i Oslo Tingrett. 

Slottet har også uttalt at kronprinsessen helsetilstand har blitt dårligere den siste tida. Mette-Marit har sykdommen kronisk lungefibrose. 

- Det er veldig fint å se at kronprinsesse Mette-Marit har helse til å delta i offisielle sammenhenger. Jeg håper det også betyr at hun kan prøve på nytt når det kommer til forklaringen om relasjonen til overgriperen Jeffrey Epstein. Der er det fortsatt en mengde ubesvarte spørsmål og jeg merker at jeg blir irritert over at det ser ut som om kongefamilien nå bare durer videre uten engang å anerkjenne at spørsmålene fortsatt ulmer blant folket, sier Hvidsten. 

© Dagbladet