I bokhylla står «Parallel Lives», en dobbelt-biografi over Hitler og Stalin. Det er en fascinerende fortelling om alle parallellene i despotenes liv, fra de ble banket av sine autoritære fedre, og forgudet av sine bekymrede mødre, til de - vel - ble som de ble. Og selv om dagens globale kompis-antagonister - Donald Trump, og Vladimir Putin - begge to inviterer til psykologiske granskinger og spekulasjoner, så skal vi i det lengste prøve å avstå fra det.

Det vi derimot skal prøve, er å tegne et bilde av deres kriger, som likner hverandre mer enn det i første omgang kan se ut til. For som krigere gjør Trump og Putin nå parallelle erfaringer, og det de først og fremst opplever er at krig er risikosport, der man godt kan planlegge krig, men der det er umulig å forutsi utfallet av den. For det viser seg at det er en enorm risiko, med totalt uante konsekvenser, å kaste sitt land inn i krig.

Sykehusklovn: –Alle ble overrasket

Som vi vet så har ingen av dem ennå tatt konsekvensen av den erkjennelsen. Og som vi også vet så har konsekvens en annen valør enn suksess. Så når Trump og Putin begge snakker om sine enorme suksesser, så er det ingen grunn til å ta dem på alvor. For krigene handler for dem begge nå først og fremst om konsekvenser.

- Alarmklokkene ringer

Både Putins og Trumps krig begynte med dårlig eller direkte feilaktig etterretning, og fortsatte med elendig politisk analyse. I begge tilfellene skyldtes dette at de to omgir seg med ja-mennesker - ja, spyttslikkere - der det å motsi lederen innebærer å bli støtt ut i den ytterste kulda. Men hvordan går det med spyttslikkerne som tok feil? De overlever, i hvert fall så lenge de fortsetter å slikke spytt, i både Moskva og I Washington. Sannhet og ærlighet står dårlig i kurs ved hoffene i begge hovedstedene.

 I Ukraina falt Putins øyne og ører - hans etterretning - for sin egen propaganda da de trodde på eventyret om at et flertall av ukrainerne med russisk som morsmål ville støtte en russisk invasjon i februar 2022. Selv Dagbladet, som hadde vært sporadisk i Ukraina siden annekteringen av Krim, og de første krigshandlingene i Øst-Ukraina, i 2014, skjønte dette.

I Iran hadde ikke USA hatt øyne og ører siden etter den iranske revolusjonen i 1979, da de diplomatiske forbindelsene ble brutt. USA er den stormakt som trolig har hatt minst innblikk i presteregimets styrker og svakheter. Russland - og trolig også Kina - har glimrende etterretning i Iran. Og det har USAs allierte i denne krigen, Israel. Men Israels perspektiv for denne krigen er et annet enn USAs, det er en total krig mot Iran og deres allierte. Mens Trumps krig var ment å være et litt tungt kanonbåt-diplomati, og troen på enten et raskt regimeskifte, eller en slags kapitulasjon, eller som Trump sier, en «deal». 

Nå viser det seg at etter mer enn fire ukers intens og innledningsvis strategisk vellykket bombing, så er det Iran som har et slags strategisk overtak i krigen. Det ble ikke noe regimeskifte etter Ayatollah Ali Khameneis død. I stedet fikk vi det som likner på et nasjonalt konsolidert militærdiktatur ledet av den ideologisk ekstremt hardkokte revolusjonsgarden. Det er den som nå bestemmer det livsviktige spørsmålet for Trump om når Hormuzstredet igjen kan åpnes for normal skipsfart? Dette er ikke noen suksess. Det er en konsekvens, en både typisk og brutal konsekvens.

Både Putins og Trumps krig truer med å være regime-endrende, ikke i første omgang i Ukraina, og kanskje heller ikke i Iran. Men krigene kan bli regime-endrende for Putin, hvis han plutselig skulle måtte stanse krigen, og russere flest begynne å spørre seg om hva som var tanken med det hele. Og det kan bli regime-endrende for Trump, hvis han ikke stanser i tide, føler seg tvunget inn i en bakkekrig, med døde soldater, skyhøye oljepriser over lengre tid, tap av mellomvalget i høst, og begynnelsen på slutten for Trump-æraen.

Noen syntes kanskje det var drøyt å begynne denne historien med en henvisning til Hitler og Stalin. Men både Putin og Trump benytter seg i økende grad av autoritære hersketeknikker, som gjør det umulig for kritiske røster å heve stemmen. Det er den viktigste grunnen til at både krigen i Ukraina for lengst har blitt ei hengemyr for Putin, og til at krigen i Iran er i ferd med å bli det samme for Trump. Resultatet av de to mennenes hybris og følelse av makt-fullkommenhet er at to kriger på dramatisk vis er i ferd med å endre vår verdensorden, og å utfordre balansen i verdensøkonomien.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Uværet «Dave» er på vei mot Norge. Fredag ettermiddag sendte Meteorologisk institutt ut rødt farevarsel for svært kraftige vindkast langs kysten av Sørvestlandet. 

Uværet treffer Norge i påskeferien. Mange er bortreist og har trolig planlagt hjemreisen til søndagen uværet skal slå inn over Norge.

Har du mulighet til å dra andre dager, bør du definitivt vurdere det, er oppfordringen fra Vegvesenet.

- Vi oppfordrer folk til å reise hjem på lørdag i stedet for på søndag, sier trafikkoperatør i Vegtrafikksentralen Sør, Anniken Island.

I påska er søndag 1. påskedag den største utfartsdagen. Samtidig advarer meteorologene i farevarselet om at uværet kan føre til at:

Veier kan bli stengt på grunn av trær eller andre objekter i veibanen.

Mange reisende vil kunne få betydelig lengre reisetid.

Broer og utsatte veistrekninger kan bli stengt.

I det hele tatt oppfordres reisende til å vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig.

- Her i sør er Haukelifjell den mest utsatte strekningen og kan i verste fall bli stengt. Det kan skje på kort varsel, advarer Island og fortsetter:

- De prøver å holde veien åpen så lenge som mulig. Men blir det for risikabelt, går vi over til kolonne. Går det på sikkerheten løs, så må veien stenges.

Fjellovergangen på E134 sør for Hardangervidda binder sammen øst og vest. Stenges strekningen, er omkjøringen svært lang.  

- Dra på lørdag! gjentar Island. 

Deler av Agder fylke ser ut til å bli hardt rammet av uværet søndag.

- Vi har nettopp fått verifisert varselet fra meteorologene.

Det sier assisterende statsforvalter i Agder, Knut Berg. Han forteller at de har kalt inn til hastemøte i fylkesberedskapsrådet lørdag formiddag, der representanter fra de mest utsatte kommunene også vil delta.

Per nå er det snakk om kommunene Flekkefjord og Kristiansand, ifølge Berg.

- Den perioden det står mest på bør folk holde seg inne og ikke være ute. Når meteorologen sender ut rødt farevarsel må vi ta det på det største alvor - det kan bli veldig krevende, advarer Berg, og legger til: 

- Rødt varsel er ikke noe som blir sendt ut ofte, og da må man forberede seg godt.

Varsler storm: - Ekstremt kraftige vindkast

Også Rogaland fylke forbereder seg nå på stormen. Der vil det holdes et hastemøte allerede klokka 9 lørdag morgen.

- Vi skal sørge for at alle er forberedt på det som kommer. Det viktigste er at alle berørte får den samme informasjonen fra oss. 

Det sier assisterende fylkesberedskapssjef Gry Evensen i Rogaland fylke.

- Det er påske med hjemfart for mange. Et råd er å ikke kjøre når det er på det verste. Veier kan stenge og ferjer kan bli innstilt. Folk må planlegge hjemreisen godt, når det er så kraftig vind så er det mye som kan skje, sier hun.

Trafikkoperatør Tom Erik Englaugstad ved Vegtrafikksentralen Vest kommer også med en klar beskjed til trafikanter før uværet treffer.

- Med det været som er meldt, kan det fort bli utfordringer på søndag. Folk er nødt til å følge med på værmeldingen og planlegge reisen sin deretter, sier han til Dagbladet.

Han trekker også fram Haukelifjell som en utsatt vegstrekning. Riksvei 7 over Hardangervidda nevnes også som en strekning som kan stenges på kort varsel.

- Du risikerer kolonne og stengte veier, sier han. 

- Når anbefaler du å dra?

- Jeg vil anbefale lørdag eller mandag. Alt etter hvor du kommer fra og hvor du skal, sier Englaugstad.

Om uværet trekker langt nok inn i landet til å ramme fjellovergangene på Østlandet, er ikke sikkert.

- Vi får håpe at været ikke treffer så hardt som de frykter, sier trafikkoperatør ved Vegtrafikksentralen Øst, Tomas Eriksen.

Han sier at folk må få lov til å velge selv når de vil dra. Men også han tror reisen blir mer behagelig om den legges til andre dager enn nettopp søndag:

- Lørdag eller mandag ser best ut. Styr unna den verste tida på søndag når det skal blåse mest, oppfordrer trafikkoperatøren.

© Dagbladet