Tirsdag ettermiddag står tusenvis av mennesker i kø. Køen begynner ved den nordøstre enden av Slottet, strekker seg ned mot dammen Kongespeilet der dronning Sonjas statue står, går opp igjen langs kronprinsesse Alexandras skulpturpark, bak Gardens vaktstue, ned til Slottsplassen, nedover plassen og hele bakken ned mot Karl Johans gate. Den består av folk i alle aldre, hudfarger og klesdrakter. Alle står i kø for defilere, altså gå sakte gjennom Slottskapellet og forbi kong Haralds båre. Dette er nordmenn som vil vise en kjær konge sin siste ære. En konge hvis store misjon var å samle dem alle.

Vi - kollega Marte og jeg - kom klokka 8 i morges, vi sto seks timer i kø før Slottet åpnet for defilering. Men vi var ikke først.

Han var også republikanernes konge

Da vi ankom Slottsplassen, var nemlig Frode (64) allerede på plass. Han var her og defilerte også ved kong Olav Vs båre i Slottskapellet i 1991. I dag kom han klokka 07.00, for å være sikker på at han var blant de første som fikk vise kong Harald V den samme æren. Frode har alltid vært opptatt av kongefamilien, forteller han til reporterne her. Vi er flere journalister enn publikum på morgenkvisten, klokka 10 står fortsatt bare fem personer i kø. En av dem er Sølvi, som forteller at hun har tatt nattoget fra Bergen for å få med seg begivenheten - og skal samme vei tilbake allerede i kveld.

Utsolgt år etter år- nå er den tilbake

Forbi oss kommer en busslast kadetter fra krigsskolen, de stimler ut på Slottsplassen for å bistå Garden. Så kommer en gruppe rekrutter, alle med kong Haralds monogram på hodeplaggene - som snart skal byttes ut. En av vaktene fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon forteller oss at køen snart må flyttes til den andre siden av teltene satt opp for bagasje og sikkerhetskontroll, men at de vil holde passasjen forbi slottet åpen så lenge som mulig. Slottsplassen fylles av stadig flere tilreisende, skoleklasser og barnehager. Og når vi tar steget inn i køen, er vi nummer 15 og 16.

Dette er en sjelden anledning. Ikke siden kong Olavs død har det vært noen slik lit de parade i Norge. Uttrykket er fransk for paradeseng, på engelsk sier man lying in state. Tradisjonen har lange historiske røtter og en opprinnelig betydning som handler om å motvirke konspirasjonsteorier og sikre stabilitet. Før moderne medisin og massemedier handlet det rett og slett om å vise folk at lederen var død, for å punktere rykter som sa at monarken var blitt myrdet i hemmelighet, kidnappet eller erstattet av en bedrager. Bare når folket og adelen med egne øyne kunne se at den gamle kongen var død, kunne den nye tronarvingen formelt og legitimt overta makten - uten at det brøt ut borgerkrig. Opprinnelig var derfor kista også åpen, slik at folket kunne se den døde med egne øyne.

I dag er tradisjonen en demokratiserende praksis. Folk flest kan ikke delta direkte i en kongelig gravferd, men de kan personlig vise kongen en siste ære ved å defilere forbi båren. Her i Skandinavia brukes begrepet lit de parade også når kisten er lukket, men svøpt i nasjonale symboler. Nå er kong Haralds kiste drapert i kongeflagget. På toppen ligger kongekronen og kongens sverd. Kronen ble bestilt og betalt av kong Karl XIV Johan, før han skulle krones i 1818. Sverdet var hans eget. Han fikk det av den franske keiseren Napoléon Bonaparte, mens Karl Johan fortsatt var en fransk general. Kongen bar sverdet under slaget ved Leipzig i 1813, der han var med på å beseire nettopp sin tidligere keiser. Til vanlig oppbevares regaliene i Trondheim, men de er fraktet til hovedstaden for å pryde kongens båre.

Nå vokser køen raskt. Vi har fortsatt mange timer foran oss, men er godt forberedt med medbrakte stoler og bakverk. Som journalister har........

© Dagbladet