Ler av USA
Det er vanskelig å tro, men det er den tida vi lever i. Det iranske prestestyrets medieministerium har klart å ta innersvingen på Trumps uslåelige mediemaskin. Amerikanere rett og slett elsker trollingen av sin egen president, og de deler begeistret og med glede. Fordi det er sant.
Iran har trollet Trump nådeløst. Ikke med den gode gamle USA er satan. Den er det ingen som ler av. Med satire som kunne gått rett inn i en monolog hos Jimmy Kimmel eller en sketsj i Saturday Night Live. Irans trolling forstår USA bedre akkurat nå enn landets egen president gjør.
– Hadde brukt dissesom sykepleier
Iran skjønner Trump. Akkurat som resten av verden skjønner ham.
For du må respektere en god meme, sier amerikanere jeg har snakket med om fenomenet. Enten den kommer fra Trump eller fienden. Jeg støtter selvfølgelig ikke Iran, sier de, men trollingen er genial hysterisk morsom, og hvis noen kan ta Trump, er jeg med.
Maga er så fortvilet over Irans virale suksess at de mistenker at California-guvernør Gavin Newsom må stå bak. Han er kjent for sin Trump-trolling. Men du må ikke være en innfødt for å gjøre narr av Donald Trump akkurat nå. Iran hadde kanskje ikke atomvåpen, men de hadde Hormuz-stredet, og de hadde Trumps ustoppelige babling. Det rekker lenge når du er en underdog når du kjemper med to av verdens militære supermakter.
Dessuten er Irans utenriksminister superhot, er en annen typisk reaksjon som bryter med den patriotiske normen i krig. En mann med en hjerne. Bilder av ham florerer i sosiale medier, tross at han er del av et teokrati som undertrykker kvinner på det grusomste.
Når kvinner blir spurt hvorfor, trekker de på skuldrene: Herregud, han er jo hot og smart. Og Trump, er han bedre? Skal liksom Trump frigi kvinner i Iran? Ikke få meg til å le.
Nettet virker også for kvinner. Ikke bare for mannosfæren. Det er et anarki som Trump et øyeblikk regjerte, men som er blitt uregjerlig. Mens leken med ulike troper pleide å være for de innvidde, er etter hvert alle med på leken. Som amerikaner kan du le av at Iran gjør narr av Trumps åpenbare løgner om Hormuz-stredet. Eller at Iran sier, vi vil ikke snakke med Jared Kushner mer, vi vil snakke med JD Vance, fordi amerikanere nikker til at iranere har skjønt hva som foregår, og vet hva som får Trump til å kaste tallerkner vegg-i-mellom.Forleden dukket det opp et privat bilde av FBI-sjef Kash Patel som sitter og snuser henført på en fet kubaner i en bar i Havana. Det antas at iranske hackere står bak.
Det begynte selvfølgelig i USA. Trumps infostrategi når det gjaldt Iran-krigen var gjenkjennelig enøyd og nettbasert. Derfor var det ingen debatt i Kongressen, ingen sober tale til nasjonen, ingen forklaring av planen. Det var mange planer, noe for enhver smak. Han sendte ut KI-genererte videoer av amerikanere som banket livskiten ut av fienden, ispedd litt amerikansk fotball, MMA og alfa-male estetikk.
Det var populært i menigheten. Flere begynte å kommentere at det var en slags «gamification of war», altså at krigen ble fremstilt som et spill, hvor ekstrem vold og dundrende musikk skaper et parallelt liksomunivers. Veteraner kommenterte tørt; det er mye verre i virkeligheten. Men hvis du tror at Donald Trump er en muskuløs superhelt, forholder du deg ikke til virkeligheten.
Jeg er åpenbart ikke målgruppen, heller ikke amerikanske kvinner og liberale europeere. Likevel slo det meg tidlig at de bommet. Det manglet noe i denne uhyrlige voldsfantasien. Folk blir irritert når jeg sier det, men noe av attraksjonen ved Trump er at han har en forskrudd humor. Han elsker vold, noe av det beste han vet er å true med å slå noen i trynet, men som regel med en antydning av at han bare tuller. Uten det lille fliret som gir folk lov til å le, må han tas på alvor.
I denne skrekkversjonen av Neil Postmans berømte spådom om at vi en dag kommer til å more oss til døde, prøver selv Iran å få USA til å le. Det var et bakholdsangrep ingen så komme. Jeg vet ikke hva Trump kan om Iran, men jeg mistenker at han har fordommer. Det høres ut som han tenker mer på kameler enn internett. Hver gang han snakker om behovet for å bombe et land med 90 millioner innbyggere i sønder og sammen, er iranere onde og primitive.
Hvem hadde trodd det rigide presteskapet hadde humoristisk sans? I flere uker har Iran bombet sosiale medier med memes. De kjenner sitt publikum og bruker kjente vestlige bilder som klossete Lego-figurer og krigsskip som ser ut som de kommer rett fra esken. Når Trump sier han forhandler med Iran, sender de ut en meme av Trump som tekster febrilsk med seg selv om å inngå våpenhvile.
Amerikanere heier ikke på Iran, men de kan ikke la være å le når iranerne treffer dette absurde øyeblikket så presist. I en og samme setning sier Trump at det er ingen å forhandle med lenger, alle er drept, men han snakker med sentrale folk. Regimeskiftet har allerede skjedd, sier han. Mener han fra Khamenei til Khamenei? Krigen er allerede vunnet, har han for lengst erklært, samtidig som han etter fire uker sender bakkestyrker til Midt-Østen.
Han tenker på Elvis, som han dessverre aldri traff. Kanskje bør han besøke Graceland før det er for sent, undrer han høyt til pressekorpset helt ute av det blå. Ikke at han tenker på døden, men tror dere jeg vil komme til himmelen? Det tror ikke jeg, svarer han selv.
Et eller annet sted er det en meme med Trump som «fat Elvis», syngende på det siste verset.
Espen Rostrup Nakstad (50) ble kjent som hele Norges smittegeneral under pandemien.
Men nå er den tidligere assisterende helsedirektøren opptatt av en annen «smitte»:
I et leserinnlegg i Aftenposten i helga, forfektet han den kjetterske påstanden om at høy rente kanskje også fører til høy inflasjon.
«Få økonomer sier det høyt, men mange har nok tenkt tanken: Kan det muligens være at disse rentehevingene ikke har dempet inflasjonen i nevneverdig grad? Kan de til og med ha bidratt til vedvarende høy inflasjon - stikk i strid med Norges Banks målsetting?», skriver Nakstad i innlegget.
Han taler dermed Norges Bank midt imot.
Sentralbanksjef Ida Woilden Bache har varslet at to rentehevinger er nødvendig i år - fra et rentenivå som allerede er betydelig høyere enn landene rundt oss.
Varsler opptil flere renteøkninger i år
Til Dagbladet sier Nakstad at han gikk inn i debatten fordi ingen andre gjorde det.
- Jeg har interessert meg for dette siden jeg leste makroøkonomi på jusstudiet for mange år siden, og jeg har de siste årene sett hvor mange nordmenn som sliter med høye kostnader. Det siste året har jeg bare sittet og ventet på at noen skulle ta tak i denne debatten og ikke bare sitte og vente på at inflasjonsproblemet løser seg selv med høyere renter. Derfor skrev jeg kronikken, sier Nakstad.
Nakstad påpeker at dagens inflasjon er kostnadsdrevet, og for en stor del handler om at det er dyrere å produsere og frakte varer - noe som fører til høyere priser for kundene - oss.
Dette står i motsetning til etterspørseldrevet inflasjon, som handler om at folk har relativt sett mye penger å bruke på et knapt utbud av varer og tjenester, noe som presser prisene opp.
Dermed blir det feil medisin å heve renta, mener Nakstad:
Han mener høy rente virker først og fremst på den etterspørseldrevne inflasjonen, men ikke nødvendigvis på den kostnadsdrevne.
- Jeg savner en større ydmykhet om at effekten av redusert kjøpekraft for folk flest - via mange rentehevinger - langt på vei er tatt ut allerede. Det ser man på de ulike priskategoriene som driver konsumprisindeksen. Folk har sluttet å kjøpe klær og sko, der ser vi at prisveksten er lav, men de må fortsatt betale dyr strøm, mat og boligkostnader uansett hvor lav kjøpekraft de får, sier Nakstad.
- Det vi fryktet aller mest
Han frykter effekten av nye rentehevinger.
- Øker man styringsrenten ytterligere nå tror jeg man fort kan ramme bedrifter og innbyggere hardt, og det kan virke mot sin hensikt. Problemet er at dette er det eneste virkemiddelet Norges Bank har, så lenge finanspolitikerne ikke bidrar mer til å løse problemet.
Norges Bank: - Solid belegg
Norges Bank var ikke seine med å svare: I dag skriver analysedirektør i Norges Bank, Øistein Røisland, at å senke renta ikke vil bringe inflasjonen ned.
«Det er solid empirisk belegg for at økt rente samlet sett bidrar til lavere inflasjon, i hvert fall etter en viss tid. Forskningen tyder altså på at virkningen gjennom lavere etterspørsel og styrking av valutakursen vanligvis er sterkere enn virkningen gjennom økte kostnader.», skriver Røisland, og sammenligner Nakstads påpekning om at Norge har både høyere inflasjon og høyere rente enn landene rundt oss, med en annen ikke-kausal sammenheng:
«At inflasjonen er høy samtidig som renten er høy, betyr ikke at høy rente gir høy inflasjon. Det kan være motsatt: at renten er høy fordi inflasjonen er høy. Ofte vil pasienter som tar Paracet ha feber. Men det er ikke på grunn av Paracet at pasienten har feber – uten Paracet ville pasienten hatt enda høyere feber.»
- Viktigere enn noen gang
- Må ha politiker-hjelp
Til Dagbladet kontrer Nakstad med sin egen paracet-metafor:
- Selv om Paracet ikke fjerner viruset, kun demper feberen, kan det også være farlig å gi for mye Paracet. Det virker ikke ytterligere på feberen og kan være skadelig.
Han understreker at han er enig i mye av det Norges Bank skriver.
- Men jeg tror de hviler seg for mye på den generelle effekten av høye renter og ikke ser spesifikt nok på de enkelte driverne av inflasjon og hvilke konsekvenser ytterligere rentehevinger kan gi. Det kan åpenbart bidra til økt prisvekst innenfor utleiemarkedet for boliger, for å ta ett eksempel, sier Nakstad.
- Ida må være landsmoder
Han mener Norges Bank kjemper en håpløs kamp mot inflasjonen dersom de ikke får mer drahjelp fra politikerne.
- Norske politikere må se mer på utgiftssiden av statsbudsjettet, sette egne kjepphester på båsen og i større grad bidra i fellesskap til lavere oljepengebruk, sier Nakstad.
- De kan dessuten vurdere å stimulere til mer boligbygging ved å gi høyere skattefradrag for boligrenteutgifter. Det vil i prinsippet ikke være inflasjonsdrivende og kan være viktig for å unngå en enda større etterspørselskrise i boligmarkedet på sikt.
