Stortinget dunket gjennom en ordning som gjør at alle nå får billigere drivstoff, helt uavhengig av om man faktisk har behov for det. Rundt 7 milliarder skal det koste i 2026 – penger som kunne vært brukt på psykisk helse, bedre fødselstilbud og alle andre ting der det virkelig brenner.

Jeg har full forståelse for at transportbedrifter som ser bunnlinjen bli dratt ut under dem, trenger dette. Det er også lett å ha sympati for de som er avhengige av bil på grunn av bosted og jobbsituasjon.

Men hvorfor i all verden skal jeg ha støtten? Jeg har en normal, stabil jobb. Husholdningen vår med barn i alderen 5-16 år tjener nok til et vanlig liv med hverdag, fest og ferie pluss en dobbel cortado innimellom. Vi bruker bilen ofte og for oss fører dyrere drivstoff til to ting: vi bruker bilen kanskje litt mindre siden det er så forbanna dyrt, og når vi først må betale 1800 kroner for full tank, så kan det hende jeg dropper en fredagspils eller kjører en sesong til med samme vårjakke som i fjor.

At staten skal kaste penger etter sånne som meg fremstår som en kortsiktig, populistisk greie, mer enn en god helhetlig vurdering av hva vi som samfunn trenger.

Sett heller av halvparten av de sju milliardene til en støtteordning de som virkelig trenger det kan søke på, og la resten av oss droppe en cortado eller to i uka. Det har både vi og samfunnet godt av.

© Dagbladet