Rett før påske vedtok Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti å kutte avgiftene på drivstoff med om lag fem kroner per liter. Når hele vedtaket er effektuert, innebærer det at statens inntekter blir om lag 7 milliarder kroner mindre enn de ellers ville blitt.

Dette vedtaket har vekket stort engasjement, både for og mot. Magnus R. Stokke skriver i Dagbladet at mange, blant annet han, ikke trenger at staten «skal kaste penger» etter seg.

Hvorfor i all verden skal jeg ha billigere bensin?

Et avgiftskutt innebærer imidlertid ikke at staten «kaster penger» etter noen. 

Det innebærer at staten henter mindre penger fra noen. 

Det er fremdeles høye avgifter på drivstoff. Hvis bensinprisen nå er for eksempel 20 kroner, er om lag åtte av disse kronene avgifter. Staten kaster ikke penger etter Stokke, selv om staten tar litt mindre penger fra ham når han kjøper bensin.

Stokke, som bor på Bygdøy i Oslo, mener også at han ikke trenger billigere bensin. Det er godt å høre, og det er nok mange som ham. Men her er vi svært forskjellige. De fleste av oss kjører ganske beskjedne distanser, eller vi kjører elbil. Men en del familier bruker fossilbil og kjører mye. 

De rammes hardt, både av høy oljepris og drivstoffavgiftene. 

Familier med fossilbil og lange avstander bor særlig i distriktene. Avgiftskuttet hjelper også transportbedrifter, som er spesielt hardt rammet av prisøkningen.

Stokke foreslår at staten i stedet oppretter en støtteordning, til dem som «virkelig trenger det». Men dette avgiftskuttet er perfekt målrettet til å gjøre nettopp hverdagen til dem som nå er rammet, lettere. De som er hardt rammet får mye større glede av kuttet enn dem som kjører lite, eller har elbil.

Mange er også bekymret for at statens inntekter blir lavere. Det er det heldigvis ingen grunn til. Når oljeprisen stiger, tjener den norske staten mye mer enn før. Deler av disse ekstrainntektene kommer fra norske bilister. Avgiftskuttet gjør at staten deler noen av sine merinntekter med befolkningen. 

© Dagbladet