Et tilbakevendendeproblem
Da statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med Vladimir Putin 27. oktober, var hensikten god.
Krigen må avsluttes, og diplomatiske kanaler må holdes åpne. Men det er grunn til å spørre:
Hva skal til for at en ny diplomatisk åpning ikke blir enda en politisk seier for Kreml?
Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har det vokst frem en diplomatisk isfront mellom Russland og store deler av Vest-Europa. Det er en konsekvens av at Russland fører krig mot naboland og forsøkt å underlegge seg det.
Enkle grep motstiv nakke
Når Støre og Stubb velger en fornyet tilnærming, må de være tydelig hva som har endret seg – og på hvilke vilkår dialogen foregår.
Direkte kontakt kan være nødvendig for å formidle krav, undersøke muligheter og avklare om det finnes reell vilje til å avslutte krigen.
Støre og Stubb har også rett i at Europa må ha en egen stemme i arbeidet for å avslutte krigen. Det ble understreket i pressekonferansen etter samtalen at støtten til Ukraina skal fortsette, og krav om at krigen må stoppe.
Dette er alle viktige momenter, men det manglet flere viktige klargjøringer.
Det kan være at Støre og Stubb vet noe vi andre ikke vet. Er Kreml beredt til å respektere Ukrainas rett til å eksistere som en selvstendig stat, og villig til å godta at landet bestemmer sin egen politiske fremtid?
Dette må i så fall tydeliggjøres. Om ikke må en forvente at Støre og Stubb hadde vært langt tydeligere på det prinsipielle utgangspunktet:
Russlands angrepskrig mot Ukraina........
