Rustad trengerdjevelens advokat
Presseetikken er ikke et et redskap for meningspolitiet. Fordømmelse av Hans Rustads meninger bør ikke være et argument for å kaste Document.no-redaktøren ut av Norsk Redaktørforening.
Den siste ukas debatt om Hans Rustads medlemskap i Redaktørforeningen har en alvorlig mangel. Stadig blir det gjentatt at han ikke kan ekskluderes for sine meninger. Det er riktig. Samtidig er det nettopp meningene som trekkes fram som eksempler på Rustads feilgrep.
Det er uprinsipielt og dårlig tenkt.
Kaller Jonas Gahr Støre for en Quisling
På sin Skogspod gir Document.no-redaktøren uttrykk for at statsminister Jonas Gahr Støre er en landsforræder fordi hans parti har tillatt stor innvandring til Norge. Det er en subjektiv mening, ikke en påstand om et objektivt fakta.
Må svare innen to uker
Det er et faktum at Norge har en innvandrerbefolkning på rundt en million mennesker. At det skyldes en villet politikk, er en analyse. Om innvandringen er en berikelse eller en ulykke, er en oppfatning der det er mulig å argumentere for begge deler ut fra statistikk.
En serie grove meninger
Det samme gjelder en rekke av ytringene som Filter Nyheter har hentet ut fra Hans Rustads Skogpod:
Jonas Gahr Støre er «en ny Quisling», «en forræder» og har «solgt seg til Satan».
Espen Barth Eide er «i allianse med islam».
Kulturminister Lubna Jaffery «serverer Norge på et fat til de hun selv kommer fra».
Gaute Skjervø er «ekstremist».
Arbeiderpartiet forsøker å «innføre sharia».
NRK «minner litt om Goebbels», og journalistene er «propagandasoldater».
Aftenposten «tjener ondskapens hær i himmelrommet».
Alt dette er grove og - for mange - støtende karakteristikker. Vi kan mislike dem, men de er irrelevante for å vurdere Hans Rustads medlemskap. De er uttrykk for meninger og Redaktørforeningen skal ikke være noe meningspoliti.
Konspirative vurderinger
Rustad har hevdet at europeiske eliter har bestemt seg for å «skifte ut befolkningen». Han skal også ha sagt at «borgerkrigen i Vesten mellom islam og vestlige samfunn har begynt», med myndighetene på «gal side», ifølge Filter Nyheters gjennomgang.
Som å be om ekskludering
Felles for alle disse utsagnene er at de er kontroversielle og at svært mange vil være uenige og fordømme dem. Men de er samtidig subjektive ytringer – meninger.
Prinsipiell, ikke prippen
Når jeg som redaktør får et leserinnlegg som jeg vet av erfaring at vil forarge, er det enkleste å la være: Ikke publisere det som krenker, skaper bråk eller får aktivister til å reagere. Feige redaktører slipper moralsk indignasjon og klager til Pressens Faglige Utvalg. Men........
