FORTJENER populære Amalie Iuel en ekstra sjanse for all gleden hun har spredd i norsk friidrett? Det spørsmålet er en del av en viktig debatt om hvordan denne sporten kan bli enda sterkere.

Og den diskusjonen blir fort til hjelp for all norsk idrett. 

For i et innlegg på nettsiden til den gamle, ærverdige friidrettsklubben Tjalve om å utvikle lagkultur gjennom satsing på de populære stafettene, setter den tidligere toppsprinteren John Ertzgaard søkelyset på den utfordringen som egentlig angår framtida til hele den frivillige idrettsbevegelsen vår:

Tre kvinner vant17 millioner

Hvordan skal sport bygge fellesskap som gir flest mulig lyst til å være med?

Der går det en tydelig tråd mellom toppidrett og bredde.

Som den erfarne treneren og friidrettslederen Ertzgaard presist formulerer det for å få sjefene i norsk friidrett til å skjønne denne sammenhengen:

- Stafett handler om mer enn medaljer, skriver han i et forsøk på å snu Friidrettsforbundets prioriteringer.

Og da gjelder det for toppledelsen i norsk friidrett å følge med, før de lar en sjelden sjanse gå fra seg.

I SUKSESSEN de siste årene har den alltid åpne og vennlige Amalie Iuel stått sterkt. Hun har snakket fellesskapets sak helt fra hun som et ungt talent på 400 meter hekk, måtte kjempe for i det hele tatt å få bli norsk statsborger.

Amalie har dansk mor og en pappa som både er dansk og norsk. I oppveksten bodde familien verden rundt på grunn av farens jobb, men få har som Amalie skjønt hvor viktig lagfølelsen er i denne ellers svært individuelle idretten.

Derfor er hun blitt en bærebjelke i den tette treningsgruppa til Leif Olav Alnes og Karsten Warholm, og helt sentral i all den moroa som har fulgt med framgangen til de norske jentene på 4x400 meter stafett.

NETTOPP gjennomslagskraften til disse stafettjentene viser hvilke muligheter norsk friidrett har gjennom bevisst lagbygging.

I løpet av to fantastiske sesonger har stafettjentene senket den norske rekorden flere ganger, slått en 50 år gammel nordisk rekord og nådd VM-finalen sist høst.

I den finalen ble jentene nummer seks og presset rekorden ned til 3.23,71. Det skjedde på slutten av et ellers skuffende VM for Norge, men stafettjentenes sensasjonelle resultat betydde egentlig mer for norsk friidrett enn de planlagte medaljene som glapp:

- Over tid er Amalie Iuel og jentegjengen hennes det absolutt viktigste for friidrettsmiljøet Norge rundt, skrev jeg i fjor høst.

Den meningen ble visst ikke helt forstått.

50 år med forbannelse: - Helt vilt

FOR nå et halvår seinere nøler toppledelsen i norsk friidrett fortsatt med å satse systematisk på slik avgjørende lagbygging.

Tidlig i mai er det kvalikstevne i Gaborone; hovedstaden i Botswana, for stafettene i neste års friidretts-VM. I den kvaliken er Norge selvfølgelig klar for 4x400 meter for kvinner, men kunne også stilt med et lag på 4x400 meter mix-stafett der vi ligger som nummer 19 på verdensrankingen.

Slike mix-stafetter er blitt svært populære i alle idretter og preger stadig mer både sommer -og vinter-OL. Felles konkurranser for begge kjønn åpner for nye utøvere og nasjoner, og kommer med en mellommenneskelig dimensjon som slår an både hos publikum og hos internasjonale sportsmedier.

DENNE framtida for all idrett  jobber altså Tjalve-leder John Ertzgaard for.

Ganske enkelt fordi han som klubbleder ser hvilke ringvirkninger som kommer med gode sosiale fellesskap også i en toppidrett der alt til slutt tilsynelatende kan måles i centimetere og hundredels sekunder.

Den sportslige ledelsen i Norges Friidrettsforbund mente noe annet. Fristen for påmelding til kvalikstevnet i Botswana gikk ut i går uten at de ansvarlig fulgte dette gode rådet fra Ertzgaard.

Friidrettsledelsen mente at det norske laget denne gangen ikke ville bli sportslig bra nok.

Alle la merke til dette

FØRSTE mulighet for å rette opp den tabben, kommer under EM i Birmingham i august. Der kan Norge kvalifisere seg gjennom en god nok stafett-tid under det store Bislett-stevnet i juni. 

I EM kan Norge få til et riktig godt mix-lag på 4x400 meter om kometen Håvard Bentdal Ingvaldsen finner tilbake til nivået sitt etter to sesonger med stadige skade -og sykdomsavbrekk.

Sportslig sett er det selvfølgelig Henriette Jæger og Karsten Warholm som setter standarden i en slik norsk EM-satsing. Med de på laget, kan vi til og med håpe på medalje.

Henriettes framgang inn i verdenseliten har løftet jentenes stafettlag, mens veteranen Warholm gjennom mange år både har vært internasjonal posterboy og lagbygger for norsk friidrett.

Harde særnorske OL-krav: Helt feil å slanke bort Amalie

FOR Karsten Warholm kommer en slik mix-satsing med en ekstra mulig til å hjelpe lagvenninnen Amalie Iuel.

32 år gamle Amalie er på slutten av karrieren. EM i England er siste sjanse til å kjempe for en gjev internasjonal medalje, og det er en mulighet Karsten ganske sikkert ønsker å gi henne.

Det er jo han som gang etter gang har fortalt hvor gøy de to har hatt det sammen på treningene med gjengen til Leif Olav Alnes.

SÅ spørs det selvsagt om det er Amalie som blir den nest beste norske 400 meters jenta denne sesongen. I fjor hadde hun den åtte år yngre Astri Lakeri Ertzgaard 25 hundredels sekund foran seg på årsstatistikken på distansen.

Det er en konkurranse som absolutt ikke blir avgjort på lang og tro tjeneste for norsk friidrett. Poenget med lagbygging i toppidretten er nettopp å sikre de sosiale fellesskapene som over tid også bidrar til bedre resultater.

Sånn er dette en prioritering av stafett og fellesskap som ikke dreier seg om Amalie Iuels sterke, personlige betydning for sporten.

Det er mest av alt norsk friidrett som fortjener en toppledelse som evner å utvikle sin egen lek.  

- Det er ikke som folk tror

- Jeg har reflektert mye over det, sier Bent Høie (54) - statsforvalter i Rogaland og tidligere helseminister - til Dagbladet.

- Over tid ble det nok innført en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført.

Bakgrunnen for intervjuet er en artikkelserie i Dagbladet om ungdomskriminaliteten i Stavanger, som også er Høies hjemby.

Der har Dagbladet sporet opp 13 ungdommer som alle kan knyttes til rus eller kriminalitet - og undersøkt forbindelsene dem imellom.

Avsløringene har generert politisk debatt i oljebyen. 

Både lederen i fotballklubben Brodd, der flere av de berørte guttene har spilt, og forebyggendesjefen i Stavanger-politiet pekte på at det var snakk om pandemi-generasjonen - ungdom som fikk skolegangen amputert av nedstenging og strenge tiltak.

- Dette kan ikke nødvendigvis forklare utviklingen i Stavanger, sier Bent Høie.

Det var nok et av byområdene som hadde minst nedstengning under pandemien, påpeker han. 

- Det var mye større nedstengning både i Bergen og Oslo. Men erfaringen nå i etterkant og forskningen som er gjort tilsier at de fleste norske ungdommene var sterke nok til å tåle den perioden, men en del av de som fra før hadde det vanskeligere, kan det se ut til at fikk forsterket sine problemer under nedstengningen.

- Du er statsforsvalter i Rogaland nå, og var helseminister under pandemien. Har du reflektert over hvilken effekt tiltakene hadde på ungdom?

- Jeg har reflektert mye over det selvfølgelig, og jeg har også sett på de tre ulike coronakommisjonene. Det er alltid lærdom å hente, erkjenner Høie.

- Hva slags lærdom da?

- En av disse lærdommene er at det over tid nok ble innført en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført, sier Høie.

- Den første skolenedstengningen var det regjeringen som gjorde. Den var det bred enighet om. Men underveis i håndteringen var det lokale tiltak, der var det nok etter hvert en del lokale tiltak som ble for strenge. Det var noe som ble tatt opp, det var også mange som presset på for stengning av skoler og barnehager. Folk var jo også bekymret for egen helse. Men det er mye lærdom å hente her.

Barnesoldater ryster byen

- Hva tror du er årsaken til utviklingen i ungdomsmiljøet i Stavanger?

- Hvis du ser på hvem dette er, så er det en veldig liten gruppe som utgjør mye av det som skjer. De har en bakgrunn som gjør at det kanskje egentlig ikke er så overraskende. Veldig vanskelig oppvekst, en del av dem har opplevd vold og overgrep, det er jo kanskje noe av det vi må jobbe med – tidligere innsats, sier Høie.

På familiegjenforening -uten foreldre

- Det er også flere ungdommer som har hatt kontakt med ulike deler av hjelpearbeidet, men som likevel ikke klart å fått riktig hjelp. Derfor vil vi nå ha et sterkere samarbeid mellom blant annet barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet og politiet, som gjør det lettere trykke på den røde knappen når man ser at vi har et barn som er på vei ut i den retning.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

© Dagbladet