Lørdag ble én person drept og 29 skadet under et angrep mot Pride-feiringen i Berlin. Politiet var raskt ute med å si at angrepet så ut til å være motivert av ekstrem islamistisk ideologi. 

Den 21 år gamle mistenkte mannen, som nå er skutt og drept av tysk politi, var allerede på politiets rader. Han skal nylig ha sluppet ut av fengsel og skal tidligere ha forsøkt å verve seg til terrororganisasjonen IS. 

Tyske medier: Skutt og drept

Flere norske politikere var også raskt ute med å uttrykke medfølelse med ofrene og alle skeive som nok en gang må føle på frykt. De snakket varmt om viktigheten av Pride og om å stå opp mot hat.

Nå skal «alle»ha denne

Det er både riktig og nødvendig. 

Samtidig var det påfallende at mange av dem ikke adresserte det vi så langt vet om gjerningsmannen. Dette fikk Høyres nestleder Ola Svenneby til å reagere. Han mener enkelte norske politikere er raske til å trekke frem høyreekstremisme når mistanken peker i den retningen, men langt mer avventende når ekstrem islamisme ser ut til å være den ideologiske drivkraften. 

Utviklingen er dramatisk

Svenneby kommer med en viktig korreksjon. Det er riktig at vi ennå ikke sitter på en sikker forklaringen på terrorangrepet i Berlin. Politiet skal etterforske saken, og motivbildet kan vise seg å være mer sammensatt enn det som er kjent. Men det betyr ikke at vi skal unnlate å snakke om det vi så langt vet.

Vi må snakke ærlig om islamistisk motivert homohat, på samme måte som vi snakker åpent om høyreekstremt hat. Det er ikke det samme som å si at islam er problemet, men islamisme er en totalitær ideologi som må omtales på lik linje med andre ekstreme ideologier som truer det liberale demokratiet.

Farlig jakt på syndebukker

Hvis vi bare gjør én form for politisk motivert vold til et naturlig tema for offentlig debatt, men den andre til noe vi helst går stille forbi, sender vi et uheldig signal. 

Paradoksalt nok kan en overdreven forsiktighet bidra til å styrke nettopp de høyreekstreme kreftene man også ønsker å motarbeide. Fenomenet beskrives ofte som en trykkoker: Hvis etablerte politikere, eller medier, unnlater å adressere fakta som mange oppfatter som åpenbare, bygger det opp et slags press. Mistilliten vokser, og konspirasjonsteorier får lettere fotfeste. 

Er det egentlig innafor?

Når lokket til slutt letter, er det ofte de mest ytterliggående stemmene som står klare til å utnytte frustrasjonen. Derfor er det viktig at den........

© Dagbladet