Svenskene er inne i langspurten foran riksdagsvalget 13. september. Almedalsveckan, Arendalsukas forbilde, ble avviklet forrige uke og markerte startskuddet på siste del av valgkampen. Alle målinger viser et klart rødgrønt flertall og alt tyder dessuten på at det sosialdemokratiske partiet blir landets største. Derfor ligger det altså an til at Magdalena Andersson kan komme tilbake til statsministerposten hun måtte overlate til Ulf Kristersson for fire år siden.

Så enkelt er det likevel ikke og det skyldes ikke bare at drøye ti uker er en evighet i politikken. Det skyldes også at det, i likhet med i Norge, er for mange partier som tilsynelatende stiller absolutte krav om hvem de kan samarbeide eller ikke samarbeide med. Som i Norge kreves det at flere enn to partier finner sammen for å skape et robust regjeringsgrunnlag.

Nå skal «alle»ha denne

Nå utgjøres regjeringen av det konservative, det liberale og det kristendemokratiske partiet, men de er helt avhengige av støtten fra det høyrepopulistiske partiet til Jimmie Åkesson, Sverigedemokratene (SD). Erkjennelsen er at SD er kommet for å bli og at de må regnes med dersom det skal bli borgerlig valgseier. Og i høst vil de inn i regjeringen.

Det liberale partiet Liberalerna (L), har hittil stått i veien for dette. Men i mars gjorde partileder Simona Mohamsson en U-sving. Hun sto på scenen med Åkesson og åpnet for at de to........

© Dagbladet