I første episode av NRKs dramaserie «Rekviem for Selina» blir seerne dratt inn i en sexscene som raskt blir ubehagelig å se på.

Hovedpersonen Selina, en usikker og uerfaren tenåringsjente, flørter med en eldre russegutt på en hjemme alene-fest.

«Nå blir du med mæ», sier gutten og bærer henne opp trappa til soverommet. Hun hyler og fniser, tilsynelatende betatt.

Han kaster henne ned på senga, og de to begynner å kline mens han prøver å kle av henne. Hun spør forsiktig om det er greit at hun kan beholde toppen på.

«Skal æ fingre dæ?», spør gutten plutselig.

«Hæ?»

Han gjentar spørsmålet ivrig.

«Eh, ja, gjerne, takk», svarer Selina perpleks.

På sekunder endres kroppsspråket hennes. Vi ser hvordan hovedpersonen går fra å smile og le til å skjære ubekvemme grimaser, mens gutten blir hardhendt.

Det hele er vondt å se på. Men hun hadde jo sagt ja? Eller burde han sett signalene underveis om at hun egentlig ikke ville?

Og det er nettopp det. Selv for en klin edru TV-titter som kan spole seg tilbake og se alt igjen og igjen, er det vanskelig å bedømme de ulike partene.

Scenen er en illustrasjon på den enorme kompleksiteten i en setting med sex, rusmidler og unge mennesker. Akkurat det samme kjennetegner en stor andel av sakene som anmeldes som voldtekt i dag.

Et par uker har gått siden et Facebook-innlegg fra en jusprofessor stoppet Stortinget i å nærmest........

© Dagbladet