Om noen måneder skal jeg betale 30 000 kroner for å føde mitt andre barn.

Mitt første barn ble født på Ullevål sykehus. Det gikk helt fint det, altså. Selv om det var flere innslag av kjipe hendelser underveis. Ikke fordi folk var uprofesjonelle eller uvennlige – men fordi systemet var presset.

Da jeg ble gravid igjen, var jeg sikker på én ting: Jeg ønsket meg en annen opplevelse ved neste fødsel.

Og nei – det handler verken om stearinlys og eteriske oljer, eller om mistro til helsevesenet. Det handler om at fødselsomsorgen i dag er strukket altfor langt. Presset på personell, tid og ressurser er så stort at det til syvende og sist handler om én ting: Trygghet. Ikke luksus. Ikke velvære. Men trygghet.

Det handler om ikke å havne på et samlebånd, på en travel fødeavdeling, der det er tilfeldighetene som avgjør hvor tett jeg blir fulgt opp. Det private tilbudet jeg punger ut for, minner om det som tidligere var det offentlige ABC-tilbudet i Oslo – før det ble lagt ned. I stedet for å møte nye personer underveis, blir jeg fulgt av samme jordmor gjennom svangerskapet, fødselen og etterpå.

Dersom jeg innfrir de strenge kravene for assistert hjemmefødsel, vil to jordmødre komme hjem til meg når fødselen starter. Det er jordmødre som kjenner meg. Som ikke må løpe mellom fødestuer, eller forsvinner i et vaktskifte. Som har tid til å følge meg tett helt fra start til slutt.

Jeg vet at jeg er privilegert som kan ta meg råd til dette.

I Danmark og Nederland har det jeg beskriver nå,........

© Dagbladet