Et liv kan se levelig ut utenfra. Men hvem kan korrigere et menneske, når de selv opplever livet som uutholdelig? 

Jeg mener Norges totalforbud mot dødshjelp er et vedvarende brudd på artikkel 5 i FNs menneskerettighetserklæring: 

«Ingen skal utsettes for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.»

Et beslektet argument ble avvist av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Diane Pretty hadde en dødelig nervesykdom. Hun var fysisk ute av stand til å avslutte sitt eget liv, og mannen hennes risikerte straff dersom han hjalp henne.

Ikke gi døden på resept

Domstolen ville ikke utlede noen plikt til å tillate hjelp til å avslutte liv. Men den overser det vesentligste: At staten ikke har plikt til å hjelpe, betyr ikke at den har rett til å hindre andre i å gjøre det.

Dette er ikke bare fravær av dødshjelp. Det er brutal aktiv livstvang.

Samfunnet kan vurdere beslutningskompetanse, press og reelle alternativer. Men ingen lege, domstol, pårørende eller politiker har direkte tilgang til et annet menneskes subjektive erfaring. Den kjenner de kun gjennom personen selv.

«Aktiv dødshjelp serveres på norske sykehus»

At andre lever godt med lignende sykdom eller funksjonstap, gir dem ingen........

© Dagbladet