Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Markeringen av 22. juli handler om å holde minnet levende. Men den handler også om å forstå hva terrorangrepet kan fortelle oss om vår egen samtid. Den viktigste lærdommen er kanskje at terroristen var alene om volden, men ikke om forestillingene som motiverte den.

I årene etter angrepet har forskning på høyreekstremisme vist at vold sjelden oppstår i et vakuum. Den vokser fram av fortellinger, fiendebilder og verdensforståelser som allerede eksisterer i samfunnet. I den nye antologien Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli beskriver Anders Ravik Jupskås og hans medforfattere høyreekstremismen som et økosystem av aktører, ideer og miljøer – fra organiserte grupper til digitale fellesskap, konspirasjonsmiljøer og systemkritiske nettverk. Bokens hovedkonklusjon er at høyreekstremismen både utgjør en sikkerhetstrussel og en bredere samfunnsutfordring.

Det er denne samfunnsutfordringen som fortjener størst oppmerksomhet i dag. For den største faren er ikke nødvendigvis lenger at den Nordiske Motstandsbevegelsen marsjerer i gatene, eller at SIAN tenner fyr på koranen. Den største faren er ideene som gradvis flytter seg inn i det som oppfattes som normalt.

Den østerrikske forskeren Julia Ebner beskriver denne prosessen i boken Going Mainstream: How Extremists Are Taking Over. Hennes analyse er at ekstreme ideer ikke først og fremst får gjennomslag ved at ekstreme organisasjoner vokser. De får gjennomslag når forestillinger som tidligere tilhørte ytterkantene gradvis blir en del av den allmenne samtalen.

Konspirasjonsteorier, mistillit til medier, forestillinger om korrupte eliter og påstander om at demokratiet har blitt kapret av skjulte makter, var tidligere kjennetegn ved marginale miljøer. I dag sirkulerer mange av de samme narrativene i langt bredere offentligheter. De presenteres som «kritiske spørsmål», «alternative fakta» og som «motstand mot establishmentet og politisk korrekthet».

Det er dette Ebner omtaler som mainstreaming. Ikke at ekstremistene nødvendigvis har tatt makten, men at deler av verdensbildet deres har fått større legitimitet både i politiske kretser, men også i det bredere samfunnslag.

Algoritmene som belønner sinne og demokratiforakt

Denne utviklingen kan ikke forstås uten å diskutere teknologigigantenes rolle. Facebook, X, TikTok, YouTube og andre plattformer har ikke skapt høyreekstremismen. Men de har skapt infrastrukturen som gjør det mulig for konspirasjonsteorier, kulturkriger og radikale budskap å spre seg med en hastighet ingen propagandister på 1930-tallet kunne ha........

© Avisa Nordland