Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen begivenheter har det i seg å endre en generasjon; Vietnamkrigen, murens fall. Det gjenstått ennå se om krigen i Gaza vil ha en lignende effekt, men det er allerede åpenbart at den engasjerer mer enn normalt. En undersøkelse viser at norske medier fra 1. oktober 2023 til 26. april 2024 publiserte over 27.000 saker om Gaza. Tilsvarende tall for samme periode året før var 1.300.

Dette er da også en sak som engasjerer bredt. Meningene er sterke og de uttrykkes i klartekst, både i sosiale medier og gjennom protestaksjoner. Stemningen har også skiftet, fra sterk sympati med Israel etter Hamas` terrorangrep til en økende fordømmelse av landet ettersom krigen på Gaza har blitt et massedrap på sivile.

Denne type engasjement gir seg også partipolitiske utslag og det blir spennende å se i hvilken grad Gaza-spørsmålet vil påvirke valget. En meningsmåling utført for NRK i fjor viste at 46 prosent har mest sympati med palestinerne, 12 prosent med israelerne. Mens en fersk måling for TV2 viser at 61 prosent mener Oljefondet bør trekke seg helt ut av Israel.

Bakgrunnen er det som har vært de siste ukenes heteste, politiske sak; Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til krigføringen på Gaza. Saken har vært ekstrem pinlig for både fondet og regjeringen, og begge har fått ramsalt kritikk fra alle sider. Aps egen ungdomsorganisasjon inkludert.

Den norske regjering har vært blant de som har vært mest kritiske til Israel. Den var tidlig ute med å anerkjenne en palestinsk stat, noe flere andre land nå antyder de vil gjøre. Den verbale kritikken har også vært klar og konsekvent. Ut fra meningsmålingene er altså dette i tråd med flertallets ønsker, ja, om noe vil de at Norge går enda lengre.

Vanligvis spiller utenrikspolitikk en relativt liten rolle ved norske valg. Nærmere ting som skole, skatt og eldreomsorg har alltid vært viktigere. En stabil sikkerhetspolitisk situasjon og bred enighet om norsk utenrikspolitikk har også bidratt til å marginalisere dette saksfeltet.

Det ser ut til å ha endret seg. Det er vanskelig å tolke Arbeiderpartiets voldsomme vekst siden mars som annet enn en reaksjon på Norges mer utsatte posisjon i verden, med krig i Ukraina og Gaza og en uforutsigbar, amerikansks president som får stadig flere til å tvile på USAs rolle som sikkerhetspolitisk garantist.

Dette har brakt utenrikspolitikken direkte inn i folks liv, og åpenbart gitt regjeringen er styringstillegg, noe som ofte skjer kriser. Det kan også forklare hvorfor Ap fremdeles gjør det svært bra på målingene, selv de som er tatt opp etter bråket rundt Oljefondet. Ja, på Aftenpostens måling fra for to dager siden er de vinneren med en framgang på 2,9 prosentpoeng.