Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I går leste jeg Avisa Nordlands sak om innstrammingene i helse- og omsorgstjenestene i Bodø kommune.

Vask hver fjerde uke. Sengetøysskift hver fjerde uke. Dusj én gang i uka. Forslag om hjelp til handling og matlaging ble stemt ned.

Er dette virkelig verdigheten vi mener eldre mennesker fortjener etter et langt liv?

Jeg måtte lese det flere ganger.

Så prøvde jeg å se for meg mitt eget liv.

At noen bestemmer at jeg kun skal dusje én gang i uka. At jeg ikke lenger kommer meg på butikken. At det å få laget skikkelig middag ikke regnes som viktig nok.

Jeg prøvde å se for meg mamma i den situasjonen.

Og jeg kjenner at det gjør noe med meg.

For hva slags liv er det egentlig vi legger til rette for?

Regjeringen har en egen reform som heter «Bo trygt hjemme». Målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger. Aktivitet og fellesskap er til og med løftet fram som et eget satsingsområde.

Samtidig vedtar vi lokalt minstestandarder og strammere rammer for helt grunnleggende hjelp i hverdagen.

Vi sier at eldre skal bo hjemme lenger. Samtidig fjerner vi det som gjør det mulig å leve godt hjemme. Dette er ikke eldrepolitikk. Det er en sparepolitikk.

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten. Jeg har skrevet masteroppgave om eldreomsorg. I dag driver jeg HeimeBest, en bedrift som tilbyr private omsorgstjenester i Bodø.

Det siste året har jeg vært hjemme hos........

© Avisa Nordland