Fra hånd i hånd til buss i mørket – et vedtak barna vil kjenne på hver eneste dag
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hun til venstre skal begynne på skolen om ett år. Kort tid etter er det lillesøsters tur. Når vi tenker på den første skoledagen, kjenner vi først og fremst på trygghet, glede og spenning. Vi gleder oss.
Vi er så heldige at eldstejenta vår skal begynne i første klasse på Skaug oppvekstsenter. Om ett år kan hun fortsatt holde lillesøster i hånden helt inn i gangen. Der vil den ene gå til høyre og den andre til venstre. Så enkelt. Så trygt.
Storesøster vil møte voksne som hun allerede kjenner ved fornavn. De har hilst på hverandre i korridorene siden hun var ett år gammel. Hun får igjen leke med vennene sine som begynte på skolen i høst, og gjennom det siste året i barnehagen har hun allerede tilbrakt tid på SFO hver uke. Der kjenner hun både barna og de voksne godt.
I en av livets største overganger, fra barnehagebarn til skoleelev, har de dyktige ansatte ved Skaug oppvekstsenter skapt noe helt spesielt. Her får barna vokse opp i et trygt og sammenhengende miljø, fra de første dagene i barnehagen til de går ut av sjuende klasse. Det skaper trygghet, tilhørighet og mestring. Det er noe det burde satses på flere steder. Jeg kan ikke forestille meg en bedre start på skolelivet enn den mine døtre kan få på Skaug oppvekstsenter.
Vi er også så heldige at nærskolen vår ligger i gangavstand fra huset. Allerede........
