Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å skape film over Knut Hamsuns romaner med alle sine stemningsbilder og poetiske karakterer er en kunst forbundet med høy risiko. Hans Petter Molands film «Markens grøde» er som det opplyses om «basert på», det nasjonale jordbruksevangelium fra 1917. Regissøren har skrellet handlingen i «Markens grøde» så inn til beinet at det er en fordel å ikke ha lest Hamsuns verk i forkant. Via lange omveier blir Molands film til fortellingen om romanens Inger Sellanraa.

Med den langdryge åpningen tydeliggjør Moland at dette er hans «Markens grøde». En bureiser i vestlandsnatur velger seg vinteren for å slå seg ned i ei steinrøys. Det er konstant ulende vind og snødrevs i en natur av svimlende fjellvegger. Det piper rundt ørene og knirker fra velvoksen bjørk. 

En kvinne kommer gående gjennom uras landskap uten en eneste jordflekk i sikte. Hun har med seg en villsau og snart sitter de to, Inger og Isak sammen i le av kvistebålet. Hun med sin sprukne overleppe. Han i sin begrensede virkelighetsforståelse. Regissør Moland........

© Avisa Nordland