Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er alvorlig bekymret for situasjonen ved psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset. Bekymringen handler ikke først og fremst om organisasjonskart eller interne uenigheter. Den handler om hvorvidt mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser får den hjelpen de trenger og hva som skjer dersom tilbudet svekkes.

Jeg har fått innsyn i et brev fra en tidligere medarbeider som forklarer hvorfor vedkommende valgte å slutte etter mange år ved klinikken. Den viktigste begrunnelsen var opplevelsen av et fagmiljø i ferd med å gå i oppløsning. I tillegg til denne medarbeideren, har om lag 25 psykologspesialister, psykologer, overleger og leger sluttet de siste årene. Det er en beskrivelse som gjør sterkt inntrykk.

Brevet omtaler blant annet bortfall av behandlingstilbud til traumeutsatte og pasienter med personlighetslidelser. Det reiser et grunnleggende spørsmål: Når et spesialisert tilbud forsvinner, hvilken behandling får pasientene i stedet?

Et slikt brev er én fagpersons framstilling, ikke en uavhengig gjennomgang. Opplysningene må etterprøves, og sykehusledelsen må få forklare sine vurderinger og hva som eventuelt har erstattet tidligere tilbud. Men alvoret i bekymringene tilsier at de ikke kan behandles som en intern personalsak alene.

Kommunen er ikke en reserveavdeling

Som kommuneoverlege er jeg opptatt av hele pasientforløpet. Hva skjer før en innleggelse? Hva skjer etter utskrivning? Hvem følger opp når et behandlingstilbud avsluttes, og hvem hjelper når situasjonen blir akutt?

Nordlandssykehuset beskriver selv at spesialpsykiatrisk avdeling skal gi et tilbud til pasienter som trenger utredning, behandling og rehabilitering utover det kommunene og lokale........

© Avisa Nordland