Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For noen dager siden trodde jeg at min gamle mor skulle dø. Jeg gråt. Men noe av det vondeste var ikke tanken på at livet hennes kunne være over. Det var tanken på hvordan de siste årene hennes hadde vært.

Min mor har brukt et langt liv på andre. Som sykepleier. Som mor. Som venninne og familiemedlem. Nå er hun selv helt avhengig av at andre ser henne og ivaretar de mest grunnleggende behovene hennes. Og altfor ofte opplever vi at det ikke skjer.

Det finnes stjerner i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Enkeltmennesker som ser henne. Som snakker med henne, bryr seg og gjør den lille ekstra........

© Avisa Nordland