Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har du også begynt å få e-poster fra kollegaer med litt uvanlige åpningshilsener, et imponerende antall tankestreker, punktlister og et omfangsrikt språk som vedkommende aldri tidligere har vært i nærheten av å beherske? Og ikke en eneste skrivefeil? Da er det stor sannsynlighet for at du har blitt utsatt for kunstig intelligens.Det er jo fristende. Du skriver noen stikkord, trykker på enter, og vips har du en e-post som kunne vært skrevet av kommunikasjonsavdelingen i et amerikansk konsern. Den er gjennomarbeidet, balansert, empatisk og gjerne tre ganger så lang som nødvendig. Problemet er at mottakeren nå må bruke tre ganger så lang tid på å lese det du ikke gadd å skrive selv.Når alle plutselig blir diplomaterSærlig interessant blir det når KI brukes til å besvare en litt krevende e-post fra sjefen. Du er kanskje irritert eller helt uenig, men ber KI om å formulere et profesjonelt svar. Ut kommer gjerne noe i retning av: «Tusen takk for at du deler dine refleksjoner rundt denne viktige problemstillingen. Jeg setter stor pris på ditt perspektiv og anerkjenner fullt ut de utfordringene du løfter frem.» På norsk betyr dette antakelig: «Jeg er helt uenig.»De store språkmodellene er i hovedsak utviklet i USA og preges av amerikanske høflighetsidealer og en betydelig vilje til å være imøtekommende. KI har en påfallende forkjærlighet for å pakke inn uenighet i så mye bomull at det til slutt er vanskelig å finne selve uenigheten. Mitt råd er derfor enkelt: Hvis du bruker KI til å skrive en e-post, må du i det........

© Avisa Nordland