Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kjenner på en enorm respekt for alle ansatte og tidligere ansatte som nå våger å fortelle om forholdene ved Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset. 

Og jeg kjenner faktisk også på stolthet. Stolthet over at stadig flere tør å si fra. At også leger, psykiatere og overleger nå tar bladet fra munnen. At mennesker som i årevis har sittet med erfaringer og bekymringer, endelig blir hørt. 

For jeg har lenge tenkt på én ting: Når én person står alene mot en stor arbeidsgiver, er vedkommende sårbar. Når mange står sammen, blir det langt vanskeligere å isolere, presse eller avfeie dem én etter én.

Det betyr ikke at det er risikofritt å varsle sammen. Men det betyr at de som sitter med makten, ikke like lett kan gjøre dette til historien om én vanskelig eller misfornøyd ansatt. 

Ingen skal måtte ha en bestemt stilling, tittel eller utdanning for å bli tatt alvorlig. En helsefagarbeiders eller sykepleiers bekymringer skal veie tungt i seg selv. Men når også leger og psykiatere, med sin faglige tyngde, beskriver lignende forhold, bør det være umulig for ledelsen å overse alvoret. 

Og likevel sitter jeg igjen med ett stort spørsmål etter å ha lest sykehusets tilsvar: Hvor er svarene? 

Avisa Nordland har lagt fram opplysninger om minst 30 leger og psykologer som har sluttet siden 2019. Det foreligger bekymringsmeldinger fra 2023, et møtereferat fra 2024 der fryktkultur ble tatt opp, og nye varsler fra 2026. 

Legeforeningen har pekt på konflikter og faglig uenighet som sentrale årsaker til at overleger har sluttet. Flere tidligere ansatte forteller om frykt, ydmykelser og opplevelser av represalier. 

Dette er ikke én enkeltstående påstand som uten videre kan avfeies. 

Likevel er sykehusledelsens svar preget av formuleringer om at forholdene er triste og alvorlige, at tiltak er gjennomført, at rutinene er fulgt, og at man arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljøet. 

Men hvilke tiltak? Når? Hvem hadde ansvaret? Og ikke minst: Virket de?

Når Avisa Nordland spør hvordan bekymringsmeldingen fra 2023 ble behandlet, svarer sykehuset at den ble håndtert på enhets- og avdelingsnivå. 

Det er ikke et konkret svar på hva som ble gjort. 

Når avisen spør om fryktkulturen som ble omtalt i et møte i 2024, svarer foretaksledelsen at dette er ukjent for dem, og ber om å få tilsendt dokumentasjonen. 

Hvordan er det mulig at slike........

© Avisa Nordland