Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Og, dette uforutsigbare vesenet må vi forholde oss til i over tre år til. Skrekk og gru! Han velger blant annet å bruke enhver anledning i offentligheten til å snakke nedsettende og svært krenkende om tidligere president Biden i USA, ved blant annet å uimotsagt få lov til å kalle ham for «dead head» og en katastrofe for landet. Dette er bare ett eksempel på at han har overhodet ingen sperre for hva spyr ut av den kjeften mot personer han er uenig med. Snakk om å blottlegge sin egen totalt mangelfulle intelligens for en hel verden? Og ikke minst, verdens ledere tør ikke si ham imot av redsel for å bli «svartelistet». Ett av hans største ønsker er å kunne være en fredsskaper rundt om i verden, noe vi alle ser at han verken har kunnskap eller evner til, men han kan imidlertid fortsatt «lene seg på» og true med at hans land fortsatt er verdens største militærmakt. Den eneste motivasjonen for alle hans plutselige og uforutsette utsagn angående det å være fredsfyrste, synes å være ønsket om å få dyrke sitt enorme ego og deretter å kunne motta Nobels fredspris.

Ikke bare ryster alle hans påfunn i forhold til innføringen av toll mot mange handelspartnere hele den økonomiske verdensordenen, men enda verre, hans nesegruse beundring av diktatorer rundt om i verden er en alvorlig trussel mot verdensfreden. Og det fra en leder i det landet som helt siden 2. verdenskrig har vært vårt land og NATOs garantist mot nettopp truende despoter i andre nasjoner. Han nøler heller ikke med å skape tvil om vi kan stole på USA sin vilje til å stå fast ved artikkel 5 i Atlanterhavspakten, nemlig at «et angrep mot ett NATO-land er å anse som et angrep mot hele alliansen». Akkurat dette fundamentet innenfor NATO har jo, enten vi liker det eller ikke, vært selve grunnmuren for vårt lands trygghet helt frem til denne narsissisten ble valgt til president i USA.

Et eksempel på Trumps forhold til diktatorer så vi under det famøse møte mellom ham og Putin i Alaska for kort tid siden. Den folkemordtiltalte og internasjonalt etterlyste presidenten i Russland ble mottatt som en viktig statsmann på rød løper. Bare det faktum, sier jo litt om det sololøpet Trump velger å gå i Ukrainakrigen, i motsetning til hva de fleste land i Europa forventer. Hadde han nå enda vært en person med normal intelligens og kløkt, så kunne et slikt møte kanskje hatt noe for seg, men med totalt manglende kunnskap om kompleksiteten i konflikten og uten evne til å sette krav til motparten, ble møtet et realt «mageplask». Den vel forberedte og slu krigsforbryteren Putin ble løftet inn «i varmen» igjen, mens Ukraina satt igjen som den store taperen. Men, narsissisten Trump fikk jo lov til å skinne og være medienes og verdens «midtpunkt» en stakket stund, og det øker jo hans allerede oppsvulmede ego.

Ifølge den britiske professoren og militæranalytikeren Michael Clarke så sier Trump etter hvert møte nøyaktig det Putin vil at han skal si. Og Clarke sier videre at Putin dominerer ham intellektuelt, politisk og moralsk, noe som gjør at Trump virker redd for Putin. Professoren sier videre at han ikke utelukker at russerne kan ha noe på Trump – «langt ut over horer på hotellrom i Moskva». Ryktene om mulige kompromitterende opplysninger dukket opp i 2017 i en etterretningsrapport publisert kort tid før Trumps første innsettelse.

Så til «fredsmøtet», eller rettere sagt........

© Avisa Nordland