Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

All bygningsmasse må med jevne mellomrom fornyes for ikke å forfalle og bli slum. Dette gjelder også for borettslag, som vi har mange av i Bodø. Men forretningsføreren, som fører regnskapet, må ikke velge en regnskapspraksis som står utenfor god regnskapsskikk.

Jeg har eierandel nr. 4 i et borettslag i Bodø, med 66 andeler/leiligheter. Borettslaget ble bygd i 1989/90 og har de siste par årene drevet med et omfattende vedlikeholds- og fornyingsarbeid, med et budsjett på ca. 23 millioner.

Som energi- og støyforbedringstiltak er det byttet fra tolags til trelags glass i alle vinduer og verandadører. Alle yttervegger er foret ut med ekstra 10 cm isolasjon under ny paneling. Videre er det lagt nytt tak på deler av borettslaget, da første husrekke fikk nytt tak for ca. 8 år siden.

Borettslag er etter regnskapsloven pålagt regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1–2. Alle borettslag skal ha forretningsfører, jf. burettslagslova § 8–10. Mitt borettslag benytter Nobl som forretningsfører.

Boligselskaper er ikke selvstendig skattesubjekt og betaler derfor ikke skatt av årsresultatet, jf. skatteloven § 7–3 (1).

Burettslagslova har bestemmelser om vedlikeholdsplikt o.a., jf. § 5–17. En egen forskrift fra 2011 bestemmer hvilke kostnader som skal inn i driftsbudsjettet, jf. § 1 punkt 3 om vedlikehold av bygningsmassen.

Men en definisjon av hva som menes med «vedlikehold o.a.» finner vi ikke i lov eller forskrifter om borettslag. Slik definisjon må vi hente fra andre, mer faglige utredninger/vurderinger/definisjoner for god regnskapsskikk og -praksis.

Organisasjonen Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) utarbeider regler for god regnskapsskikk. I «NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak» er det gitt en definisjon på forholdet mellom «vedlikehold» og «påkostning». Her sier NRS: «Det betyr at utgifter som fører til at driftsmiddelet blir i en bedre stand enn da det var nytt for foretaket, er........

© Avisa Nordland