Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Allerede i dag er flere poster innen psykisk helsevern og rusbehandling overfylte av mennesker som blir sykere og sykere. Og hvorfor blir de det?

Fordi det kuttes over hele linja. I tjenestetilbud, ambulante tjenester, forebygging og behandling. Er noe ikke lovpålagt, kan det kuttes. Er det lovpålagt, kan det barberes inn til beinet.

Gode fagmiljøer tvinges i kne. Spesialister slites ut og forsvinner. Sykepleiere, helsefagarbeidere og miljøarbeidere går og står på til de stuper. Til slutt settes fagmiljøene opp mot hverandre i en kamp for å beholde sine avdelinger, sine senger, sine fagfolk, sine kollegaer og sine tilbud.

Den siste uka har vi sett det ene fagmiljøet etter det andre rope varsku. Fra ulike deler av psykisk helsevern har ansatte stått fram og forklart hvorfor nettopp deres tilbud, deres fagmiljø og deres sengeplasser ikke tåler ytterligere kutt. Og jeg tror de har rett. Alle sammen.

Det er nettopp dét som burde få varsellampene til å blinke.

Problemet er ikke at det ene fagmiljøet argumenterer bedre enn det andre, eller at vi må finne ut hvilken pasientgruppe som er «viktigst». Problemet er........

© Avisa Nordland