Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En mastergrad er i realiteten en sertifisering. Når universitetet tildeler graden, forteller det samfunnet at kandidaten behersker vitenskapelig arbeid på et avansert nivå.

Men hva er det egentlig vi sertifiserer?

I dag er svaret ofte en akademisk tekst. Det har vært en rimelig tilnærming så lenge teksten var et godt uttrykk for studentens egen forskningsprosess. Med kunstig intelligens er denne koblingen blitt svakere. En velskrevet oppgave er ikke lenger nødvendigvis et sikkert tegn på høy forskningskompetanse.

Derfor må høyskolene og universitetene endre hva de sertifiserer.

Arbeidslivet trenger ikke kandidater som først og fremst kan produsere tekst. Det trenger mennesker som kan identifisere problemer, formulere gode forskningsspørsmål, velge hensiktsmessige metoder, analysere komplekse data, vurdere usikkerhet og trekke begrunnede konklusjoner. Det er denne kompetansen en mastergrad må dokumentere.

Løsningen er ikke å........

© Avisa Nordland