Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet (Ap) har vedtatt i sitt partiprogram at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Det er et riktig prinsipp fordi all menneskelig aktivitet til syvende og sist må holde seg innenfor naturens tålegrenser.

Sett i dette perspektivet er det grunn til å stanse opp ved regjeringens nye «kraftløft». For bak løftene om «mer av alt raskere» ligger et større spørsmål: Hva skjer med demokratiet når AP-regjeringen systematisk svekker institusjonene som skal kontrollere at lovverket blir fulgt?

Regjeringen begrunner de nye forslagene i Kraftløftet med behovet for mer kraft og raskere nettutbygging, spesielt i Nord-Norge. Dette skjer samtidig som vi opplever en vedvarende nedbygging av natur. Vannkraftutbygging, vindkraftanlegg og kraftlinjer er blant de viktigste årsakene. Nedgangen er størst i Midt- og Nord-Norge.

Store sammenhengende naturområder er avgjørende for naturmangfoldet, for reindrifta, for friluftslivet og for økosystemene vi er avhengige av. Når slike områder bygges ned bit for bit, forsvinner verdier som ikke kan erstattes gjennom avbøtende tiltak eller økonomisk kompensasjon.

Derfor burde spørsmålet være hvordan vi kan styrke naturforvaltningen, de naturkjære organisasjonene og demokratiet. Regjeringens svar er det motsatte. Den vil svekke flere av mekanismene som skal sikre at naturhensyn faktisk blir vurdert og ivaretatt.

Regjeringen vil redusere utredningskravene og fjerne Statsforvalterens innsigelsesrett i kraft- og nettsaker. Beskrivelsen av Statsforvalteren som en........

© Avisa Nordland