Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Reiselivet i Nord-Norge har, flere steder, hatt betydelig vekst i de siste årene; hvorvidt kan ulempene og ringvirkningene ved dette eventuelt bli skjebnesvangert for veien videre?

Opp gjennom historien, har det vært en del eksempler på hvordan det på steder med næringer og sysselsetting i brå vekst, dannes miljøer som nærmest lever litt sitt eget liv, vagt knyttet til mer stedegen kultur og sedvane.

Noen av disse historiske tilfellene, har etterhvert utviklet seg til allmenne begreper, som tidvis har blitt benyttet for å beskrive de rådende tilstandene i reiselivet i landsdelen, særlig satt i et mer ufordelaktige lys.

En kan si at tilstandene det gjerne refereres til, med svært høy andel utenlandsk arbeidskraft, ispedd ymse lykkejegere, og innslag av lokale opportunister på svingom i en lukrativ (attåt)næring, primært er et utrykk for behov for arbeidskraft, tjenester og overnattingsfasiliteter; gitt at et reiseliv med brå vekstkurve, har behov langt utover hva som i utgangspunktet finnes tilgjengelig fra etablert hold lokalt.

Samtidig, er det likefullt en risiko for at denne type unntakstilstand, relatert til stor vekst, danner nye normer og setter en standard som går på akkord med rammer og tradisjoner en finner i samfunnet forøvrig.

I dag er det mulig å støte på folk i ledelsesstillinger i reiselivet i landsdelen som, i praksis, hverken........

© Avisa Nordland