Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Beredskap handler om å være forberedt til å kunne møte og håndtere ulike kriser. Denne uken er det Egenberedskapsuka, og vi overstrømmes av oppfordringer fra norske myndigheter til å sikre at vi har tilgang til det vi trenger for å overleve og klare oss selv i en uke. På listen over det vi trenger, står også beredskapsvenner som kan hjelpe hverandre med ting som å handle, lage mat og være noen å snakke med. Dette er en viktig del av den sosiale beredskapen, en av formene for beredskap som inngår i totalberedskapen, men som vi mener har fått for liten oppmerksomhet.

Covid-pandemien viste at vi som samfunn hadde en relativt god forståelse for smitterisiko og hadde planer for å håndtere dette som en helsekrise. Samtidig avdekket den vårt samfunns sosiale sårbarhet, og mangel på planer for hvordan vi skulle håndtere pandemien som en sosial krise. Særlig ble dette kritisk for de mest sårbare blant oss og unge mellom 11–13 år. Dette kommer frem både i evalueringer i regi av myndighetene, og nasjonal og internasjonal forskning (NOU 2023:16; Nøkleby, et al 2023).

Mange har lite nettverk: Tall fra SSB viser at 27,9 prosent av befolkningen i 2025 hadde lite kontakt med........

© Avisa Nordland