Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø kommune vurderer framtidig barnehage- og skolestruktur på Nordsia og Kjerringøy. Tre alternativer er sendt på høring: beholde dagens skolestruktur, legge ned skolevirksomheten på Kjerringøy eller legge ned Skaug skole. For meg og Det Norske Industripartiet (DNI) handler dette om langt mer enn skolebygg og et kommunalt regnestykke. Det handler om barnas hverdag, trafikksikkerhet, bolyst og om vi faktisk ønsker levende lokalsamfunn i hele Bodø kommune.

DNI er tydelig på at grunnskolen skal være desentralisert og etablert i nærområdene. Vi mener også at større skoler ikke automatisk betyr bedre skoler. Nærhet, trygghet, stabile fagmiljøer og muligheten til å se den enkelte elev har stor verdi. Derfor mener jeg alternativet hvor skolevirksomheten på Kjerringøy, Skaug og Løpsmark opprettholdes, må tas på største alvor.

Barnas tid har også en verdi.

Noe av det sterkeste i denne saken er konsekvensene en nedleggelse kan få for skoleveien. Ved Skaug er omtrent halvparten av elevene allerede avhengige av skoleskyss. Ifølge rektor kan enkelte elever få en skolevei på rett under én time hver vei dersom de skal flyttes til Løpsmark. Det kan bety rundt ti timer transport i uka. På Kjerringøy er situasjonen enda mer spesiell. Her kommer ferge, værforhold og lange avstander i tillegg. Det er vist til beregninger hvor elever med lengst reisevei allerede bruker betydelig tid på transport, og hvor reisetiden kan øke kraftig dersom skolen forsvinner. Dette er tid barna aldri får tilbake.

Når vi diskuterer skoleøkonomi, må vi også spørre hvor mye av barndommen vi mener det er rimelig at barn skal bruke på buss, ferge og venting. Barn skal ha tid til familie, venner, lekser, idrett, friluftsliv og........

© Avisa Nordland