Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ballen kommer diagonalt inn fra høyre back, i fart, litt i lufta. Midtbanespilleren (6-ern) har en motspiller i ryggen og et halvt sekund til å bestemme seg – innsiden, utsiden, eller dempe den og overlate resten til neste beslutning. Det er ikke selve valget som avgjør kampen. Det er hva valget åpner for.

Det første møtet med ballen bestemmer hele det påfølgende angrepet. Ikke fordi touchen scorer mål, men fordi den enten åpner banen eller lukker den. En spiller med god første touch trenger knapt se ned – ballen legger seg der foten pekte, klar til å spilles videre. Rommet åpner seg, medspillerne får flere alternativer, og et lag med god touch spiller seg fremover.

Steder fungerer på samme måte. Norge står foran den største demografiske omstillingen på lang tid, flere blir eldre, færre unge vokser opp i distriktene, og kampen om arbeidskraft er allerede i gang mellom kommuner, landsdeler og land. Det er lett å la seg lamme av tallene. Men som på banen er det ikke situasjonen som avgjør utfallet. Det er touchen. Tar vi den riktig, blir den samme utviklingen stedet folk velger.

Plassering og orientering før ballen kommer

Gode fotballspillere skiller seg ut lenge før ballen når foten deres. Det starter med plasseringen, hvor de står, avstanden til med- og motspillere, vinkelen de gjør seg tilgjengelige i. Riktig plassering gir flere pasningsalternativer før ballen er der. Deretter kommer orienteringen – de sjekker skulderen og ser hvor spillet beveger seg, i brøkdelen av sekundet før mottak. Sammen er plassering og orientering selve grunnlaget for en god touch.

Et sted som vil vokse, gjør det samme, plasserer seg riktig – synlig der folk leter, til stede i riktige nettverk og kanaler – og vet hvem som er på vei, med svarene klare før spørsmålene stilles, om bolig,........

© Avisa Nordland