Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne uken har vært en tung uke for Norge. Fredag 28. august mistet vi Kong Harald V. Han var Norges konge i 35 år og ble for mange et symbol på fellesskap, trygghet og et Norge med plass til mennesker med ulik bakgrunn, tro og livssyn. Nå er landet i sorg. 

Samtidig går demokratiet og samfunnsdebatten videre.

Lørdag 29. august gikk våre nordiske naboer på Island til urnene. Spørsmålet var ikke om Island skulle bli medlem av EU der og da, men om landet skulle gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

52,8 prosent stemte mot å gjenoppta forhandlingene, mens 47,2 prosent stemte ja. Valgdeltakelsen var hele 82,5 prosent. Fiskeri, nasjonal kontroll, økonomi og forholdet mellom selvstendighet og europeisk samarbeid sto sentralt i debatten. 

Jeg respekterer islendingenes beslutning. Og jeg vil gratulere Island med noe som etter min mening er minst like viktig som selve resultatet: Befolkningen ble spurt, og folket svarte.

Det bør også få oss i Norge til å stille et grunnleggende spørsmål:

Hva skal Norge prioritere før vi eventuelt starter en ny debatt om EU medlemskap?

For meg er svaret klart. Først må vi bygge Norge sterkere.

Neste generasjon skal ikke bare arve penger.

I mange år har vi hørt norske statsministre og finansministre si at vi må være ansvarlige og spare til neste generasjon.

Det er riktig at en nasjon må tenke langsiktig.

Men jeg mener vi også må våge og stille et annet spørsmål:

Hva er det egentlig neste generasjon skal arve?

Det er ikke nok å overlate en stor finansformue dersom de samtidig overtar veier med store vedlikeholdsbehov, rasutsatte strekninger, pressede helsetjenester, unge som sliter med å etablere seg, distrikter som mister tjenester og barn som står utenfor fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd.

Neste generasjon trenger ikke bare penger på bok.

De trenger et samfunn som fungerer.

Invester i ungdommene våre.

Vi snakker mye om behovet for arbeidskraft. Samtidig har vi unge mennesker som aldri får vist hva de kan.

Ikke alle lærer best ved å sitte bak en skolepult.

Noen er sterke teoretisk. Andre er praktisk begavet. De kan reparere en motor, sveise, bygge, kjøre maskiner, arbeide på sjøen eller gjøre en fantastisk jobb innen helse og omsorg.

En ungdom som strever med teori, er ikke en ungdom uten evner.

Norge trenger fagarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, håndverkere, sjåfører, fiskere og mange andre yrkesgrupper.

Da må utdanningssystemet, NAV, kommunene og arbeidslivet bli flinkere til å bygge bruer mellom unge mennesker og arbeidslivet.

Vi skal ikke senke nødvendige krav til sikkerhet og kompetanse. Men vi må bli bedre til å........

© Avisa Nordland