Siden oppslutningen nådde bunnpunktet i september i fjor, har Kongehuset tatt flere grep.

For Kongehuset har 2025 vært enda et vanskelig år. Allikevel viser meningsmålingene økende støtte for monarkiet. Noen kommentatorer har forklart det med medfølelse for kongeparet. Men at folk blir monarkister fordi de synes synd på kongeparet, er en altfor grunn «analyse». Går man dypere, ser man at Kongehuset har vist vilje til endring og til å ta tak i årsakene til noen av problemene.

Problemene begynte ikke da Marius Borg Høiby ble arrestert i august 2024. Fra 2017, da 81 prosent støttet monarkiet, sank oppslutningen jevnt og trutt til den nådde et bunnpunkt på 62 prosent i september 2024.

Europas to lengst regjerende monarker, Louis XIV og Elizabeth II, poengterte viktigheten av å være synlig. Støtten til monarkiet falt i takt med at de kongelige ble mindre synlige, og at det dermed ble vanskelig for folk å se hva de gjorde og forstå hva de bidro med.

Kongeparets, kronprinsessens og prinsesse Astrids alder og/eller helse førte til at det totale antallet årlige representasjonsoppdrag falt med en fjerdedel fra 2014 til 2024. En stadig større del av arbeidet ble gjort på Slottet eller andre kongelige residenser, og det ble gjort en dårlig jobb med å formidle dette arbeidet.

Kongehusets sosiale medier ble lite brukt, muligens ut fra en tro om at folk flest jevnlig besøker Slottets nettside.

Mediene rapporterte sjelden om Kongehusets lite synlige arbeid, men desto mer om de evige kontroversene rundt prinsesse Märtha Louise. I 2024 ble disse supplert med straffesaken mot Høiby.

Hovedpersonenes arbeid druknet i støyen, og stadig oftere hørte jeg folk gi uttrykk for en oppfatning om at de kongelige egentlig ikke gjorde så mye.

Noen erstattere for de gamle og syke fantes ikke. Mens kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise ble satt i sving med å beskytte TV-aksjoner, åpne........

© Aftenposten