Når røyken har lagt seg

Thomas NesheimGründer, pilot, arkitekt

Ole Christian GattiGründer og pilot

Peter MattssonPilot og brannflyver

Elling Himberg KrosshusBrann- og redningssjef i Notodden kommune

Innsatsen har vært formidabel. Men nettopp her ligger en felle: Når førstelinjen gang på gang redder oss med ren stå-på-vilje, er det lett å tro at systemet fungerer.

Etter brannen i Krokstadelva sier justis- og beredskapsministeren at Norge «i større grad må være rustet for hendelser som dette». Vi er enige. Spørsmålet er hva det konkret betyr – og der mener vi debatten ofte stopper for tidlig.

Lærdal brant i januar, Ålesund i mai, Krokstadelva i juli. Tre tettstedsbranner på 12 år – én historie: tørt terreng, tett trehusbebyggelse, rask spredning og et utfall avgjort av langvarig innsats og vær.

Tre ganger på 12 år er imidlertid ikke uhell. Det er et system som ikke er dimensjonert for det klimaet vi allerede lever i. Brann- og redningsvesenet står overfor nye krav som krever annen kompetanse, teknologi og kapasitet enn det som finnes i dag. Det fastslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) egen rapport «Brann- og redningsvesenet i en ny tid» fra mai i år.

I 2014 mistet Lærdal over 40 hus på én natt. I 2026 ble nesten 300 evakuert i Ålesund. Så kom Krokstadelva: Over 100 hjem borte, mer enn 400 evakuerte, den største brannen av sitt slag i Norge i moderne tid.

ap-quoteHeltemot på bakken og dugnadsånd i innsatsen viser ikke systemets styrke, men et system som er avhengig av at enkeltmennesker strekker seg lenger enn vi har rett til å be dem om

Tankene går til alle som mistet hjemmet sitt, og til mannskapene som sto i dette. Innsatsen........

© Aftenposten