En kunnskapsskandale til 280 millioner kroner

Tillitsforholdet mellom forskere og Forskningsrådet er i ferd med å bryte sammen.

I Norge har folk fremdeles høy tillit til forskning. Det til tross for mange faktorer som kan være med på å undergrave den, som kunstig intelligens (KI) og spredning av løgn i sosiale medier. For å sikre at tilliten opprettholdes, er det viktig at vi bruker skattepengene på forskning av høy kvalitet som gir viktige bidrag til samfunnsutviklingen.

Norges forskningsråd er den soleklart viktigste kilden til finansiering av forskning i Norge. Forskningsrådet skal sikre en effektiv infrastruktur for å evaluere og fordele midler til forskningsprosjekter gjennom konkurranse. De siste årene har det gjort mye for å forbedre disse prosessene. Det har styrket tilliten hos forskningsmiljøene. Nå er dette tillitsforholdet mellom forskere og Forskningsrådet imidlertid i ferd med å bryte sammen. Grunnen er at Forskningsrådet har innført et nytt søknadssystem – en ny digital portal og et nytt søknadsskjema – for evaluering av forskningssøknader.

Fengende narrativer og luftige visjoner

Systemet, som det har kostet 280 millioner kroner å utvikle, umuliggjør i realiteten en grundig vitenskapelig vurdering. Tidligere var kriteriene dokumentasjon av forskningsbehov, vitenskapelig fremgangsmåte og erfaring. Mens nå ber det nye systemet om fengende narrativer og luftige visjoner om hva forskningen kan bidra til.

På svært mange måter bidrar det nye systemet til akkurat........

© Aftenposten