11. september forente USA og Russland. Krigen mot terror ødela etter hvert vennskapet.

Sylo TarakuRådgiver, Tankesmien Agenda

Historien preges av hendelser, men også av hvordan slike hendelser blir utnyttet.

Midt i sjokket 11. september, mens røyken fortsatt lå tett over Manhattan, fikk president George W. Bush en telefon. Det var Vladimir Putin som ringte fra Moskva – den første utenlandske lederen som tok kontakt. Han uttrykte medfølelse og lovet full støtte. Dagen etter, i en oppfølgingssamtale, takket Bush ham for å ha ringt først og sa han ønsket å vise verden at «frihetselskende mennesker som deg og meg kan forene seg mot disse feigingene». Putin svarte kort: «Jeg er helt med deg.»

To måneder senere ble Putin invitert hjem til ranchen til Bush i Crawford, Texas. Der hevet vertskapet glasset og kalte det et historisk skifte i forholdet mellom USA og Russland. Bush sa at han hadde sett Putin i øynene og fått «en følelse av hans sjel».

Chatham House-analytikeren James Nixey har i ettertid beskrevet stemningen som et «genuint potensielt vendepunkt» i forholdet mellom de to landene. Norges statsminister Kjell Magne Bondevik skrev samme år at Putins «pragmatiske og vestorienterte politikk hadde skapt respekt og tillit». Det fiendtlige forholdet fra den kalde krigen var snudd. Også Tyskland, under Gerhard Schröder, fikk i denne perioden et særdeles tett forhold til Putin og Russland.

Kime til nye spenninger

11. september ga stormaktene et partnerskap. Men Russland skulle vise seg lite fornøyd med rollen som juniorpartner – en rolle USA tok for gitt. Krigen mot terror, som skulle knytte de to landene tettere sammen, ble i stedet kimen til nye spenninger.

Grunnlaget var fellesinteresser. Putin hadde........

© Aftenposten