Homofobien lå som en skygge over norgeshistoriens største drapssak

Simen SætreForfatter og journalist

Ideen om at Arnfinn Nesset var en «avviker» fordi han var feminin, kan ha bidratt til justismord.

Det er juni og pride. En feiring og en anledning til refleksjon. Et tema som sjelden løftes, er hvordan politi og rettsvesen gjennom mange år behandlet skeive.

Jeg tenkte mye på dette da jeg gjennom noen år studerte saken mot Arnfinn Nesset. Han ble i 1983 dømt for 22 drap på eldre pasienter på et sykehjem i Orkdal. I boken «Den usannsynlige seriemorderen» viser jeg at bevisene var tynne.

Det var i sin tid norgeshistoriens største rettssak og er fortsatt den største seriemordsaken. Men hvor preget saken var av homofobi, har ikke vært anerkjent.

Folkesnakket stilnet aldri

Nesset hadde vært annerledes fra han var liten. Han vokste opp med mor og bestemor som nærmeste omsorgspersoner. Han lekte med dukker, lærte å sy og strikke. Da han i 1958 begynte på sykepleierutdanning, ble han en av de første mannlige sykepleiere i Norge.

Han ble gift, fikk barn og insisterte livet gjennom på at han var heterofil. Men folkesnakket om at han var «homo», stilnet aldri. Det folk så, var de feminine faktene, den lyse stemmen og interessen for håndarbeid og potteplanter. På sykehjemmet der han fikk jobb som bestyrer, ble han gjerne omtalt som «dama».

Sosiologen Raewyn Connell har lansert begrepet hegemonisk maskulinitet om hvordan menn helst skal te seg. Historikeren George Mosse har på sin side beskrevet hvordan menn som ikke lever opp til det maskuline idealet, til........

© Aftenposten