Pasienten krevde «en norsk lege». En kollegas handling ble helt avgjørende for mitt yrkesliv.

Khadija KhalidOverlege

Jeg var nyutdannet, redd og liten. Så gjorde en overlege noe jeg aldri har glemt.

Det er neppe til å unngå at noen pasienter uttrykker rasistiske holdninger, særlig i situasjoner der de selv er sårbare. Min erfaring er at kolleger som er vitne til slike hendelser, reagerer ulikt. Disse reaksjonene kan få stor betydning for hvordan leger med innvandrerbakgrunn håndterer arbeidet videre.

Det nærmer seg ti år siden jeg ble ferdig utdannet lege. Det er lenge nok til å ha samlet mange erfaringer og enda flere refleksjoner. Likevel er én opplevelse helt i starten av karrieren fortsatt sterkt til stede i meg. Den har ligget der som et uferdig kapittel jeg lenge har vurdert å dele. I lys av nyere rapporter om rasisme i helsetjenesten mener jeg at tiden er inne – ikke bare på grunn av hendelsen, men måten en kollega grep inn på.

Mitt første møte med rasisme som lege

Rasisme i helsetjenesten er ikke nytt og rammer også leger. Siden denne første, skjellsettende opplevelsen som turnuslege på en indremedisinsk avdeling har jeg opplevd rasisme mange ganger – fra pasienter, men også kolleger. Likevel var det det første møtet som gjorde størst inntrykk.

Jeg jobbet i akuttmottaket denne kvelden og skulle tilse en pasient med brystsmerter. EKG, vitale parametere og blodprøver var........

© Aftenposten