Den offentlige debatten er i ferd med å bli kunstig

Kaveh RashidiLege og forfatter

Hvorfor skal mennesker som tilfeldigvis skriver godt, ta mer plass enn mennesker som tenker godt?

Manifest Media skapte bråk da de nylig hevdet at flere kommentarer fra en tidligere NRK-kommentator kan ha vært generert av kunstig intelligens.

Saken er rettet mot én person, men den åpner for et større spørsmål: Hvor mye av den offentlige debatten kan vi overlate til kunstig intelligens?

Det er enkelt å se at mange innlegg bærer preg av et generisk KI-språk. Du trenger ikke Pangram, som Manifest Media brukte, for å fatte mistanke. Men det er behagelig å kunne si «Pangram sa det var KI», fremfor selv å anklage noen på et subjektivt grunnlag, fordi mye av språket er som dette:«Det handler ikke om X, det handler om Y.»

«Det betyr ikke at X, men at Y.»

«I stedet for X bør vi Y.»

«Ikke fordi X. Ikke fordi Y. Men fordi Z.»

«Kanskje trenger vi mindre X, og mer av Y.»

«Og kanskje er det nettopp derfor (...)»

«La meg være tydelig, (...)»

«La oss være ærlige, det er faktisk (...)»

«Setninger. Korte. Patos.»

Jeg har selv blitt møtt i offentlige debatter med flust av slike setninger, og Pangram har vurdert innleggene som 100 prosent KI-genererte. En gang i Aftenposten. Da sendte jeg debattredaksjonen en e-post og informerte om min mistanke om at teksten var KI-generert. Svaret jeg fikk var: «Har han sagt det?» og «Det er ikke nødvendigvis diskvalifiserende i seg selv så lenge han står for meningsinnholdet».

Et halvt år senere skrev Aftenposten i........

© Aftenposten